— Aino Hosia, Katrine Kongshavn, Endre Willassen —

 

Det anslås at 1 av 4 arter som finnes i Norge ennå ikke er oppdaget. Forskerne ved Universitetsmuseet bidrar til Artsprosjektets mål om å styrke kunnskap og bygge opp kompetanse på biomangfold i Norge.

 

Ved Avdeling for naturhistorie jobber det mange taksonomer, som er spesialister på og lidenskapelig opptatt av diversiteten i «sine» organismegrupper. Noen av spørsmålene de er interessert i er hvilke arter som finnes, hvor de finnes, og hvordan de er beslektet med hverandre. Selv om mesteparten av biomangfoldet gjenstår uoppdaget og vi mangler kunnskap om eksisterende arter og deres roller, samtidig som vi befinner oss i en global biomangfoldskrise, kan det være utfordrende å finne finansiering til slik taksonomisk grunnforskning. Derfor ble det en fulltreffer når Artsdatabanken i 2009 fikk i oppdrag av den norske regjeringen å starte Artsprosjektetⁱ for å styrke kunnskap som skal ligge til grunn for forvaltningen av naturmangfoldet i Norge. For selv om mangfoldet i Norge er relativt godt kjent sammenlignet med resten av verden, anslås det at så mye som 1 av 4 arter som finnes i Norge ennå ikke er oppdaget.

 

 

Siden oppstarten har Artsprosjektet bidratt til oppbygging av kunnskap om artsmangfoldet i Norge gjennom årlige utlysninger av støtte til kartlegging av arter, med spesiell vekt på de artsgruppene vi vet lite om. Forenklet innebærer slik kartlegging å identifisere hvilke arter i en spesifikk artsgruppe som finnes i Norge, og hvordan disse artene er utbredt. Disse kartleggingsprosjekteneⁱⁱ ligger altså tett på interessene og ekspertisen til forskerne ved Universitetsmuseet, og ble raskt den viktigste kilden for eksternfinansiering ved Avdeling for naturhistorie. Siden Artsprosjektets oppstart har forskere ved avdelingen ledet 20 prosjekter blant annet på insekterⁱⁱⁱ, midd^iv, skorpelav^v, og diverse marine organismegrupper, i tillegg til å være partnere i mange prosjekter ledet fra andre institusjoner.

 

 

Artsprosjektet har også samarbeidet tett med den nasjonale forskningsinfrastrukturen for DNA-strekkoding NorBOL (Norwegian Barcode of Life) om sekvensering av DNA-strekkoder av de kartlagte artene for å bygge et referansebibliotek på norske arter^vi. I tråd med at Universitetsmuseet i Bergen har ansvar for DNA-strekkoding av marine grupper i NorBOL, har vi ledet særlig mange marine kartleggingsprosjekter, spesielt på bløtdyr, leddormer, tanglopper, og polyppdyr^vii, altså grupper våre ansatte jobber med, samt diversitet i spesifikke marine habitater som for eksempel hardbunnsfaunaen^viii. Kartleggingsprosjektene bidrar også til forskningsbasert vekst i våre vitenskapelige samlinger, da alle prosjekter skal deponere det resulterende referansematerialet ved et universitetsmuseum, slik at dette også blir tilgengelig for fremtidig forskning.

 

 

I utgangspunktet er taksonomisk forskning ikke er en del av Artsprosjektets mandat, men siden det fortsatt er mye uavklart diversitet i Norge, er dette vanskelig å unngå. Når forskerne gransker det innsamlede materialet nøye og analyserer DNA-sekvensene, finner de ofte at resultatene ikke stemmer med gjeldende taksonomisk forståelse. Det vil si at det ikke alltid går an å enkelt fordele de innsamlede individene i allerede kjente arter. For eksempel kan individer som tilsynelatende hører til én og samme art vise seg å ha så store genetiske forskjeller at de faktisk representerer to, eller til og med flere, utseendemessig lignende arter. Hvis man da går tilbake til det fysiske materialet og ser veldig nøye etter, finner man ofte også små morfologiske forskjeller som er lett å overse mellom de nyoppdagede genetiske grupperingene. Eller omvendt, det man trodde var to arter kan vise seg å være genetisk identiske. Dette kan blant annet skje hvis livssyklusen til en art med flere forskjellige livsstadier gjenstår ubeskrevet. For eksempel er de bunnlevende polyppstadiene og frittsvømmende medusastadiene av mange polyppdyrarter opprinnelig blitt beskrevet som to helt forskjellige arter, men kan enkelt knyttes sammen hvis man finner ut at de har identiske DNA-strekkoder^ix.

 

 

 

Innimellom hender det også at taksonomene finner individer som de ikke klarer å forene med noen eksisterende artsbeskrivelse. Dette er jo kjempespennende, siden det betyr at disse muligens kan representere en ny art for vitenskapen. Artsprosjektet har faktisk bidratt til å finne ikke mindre enn ~1300 arter som er potensielt nye for vitenskapen^x. Det står potensielt, siden det å avklare slike taksonomiske uoverensstemmelser, beskrive en ny art etter alle kunstens regler, og til slutt publisere resultatene i et vitenskapelig tidsskrift, ofte er en veldig lang prosess, som gjerne fortsetter lenge etter at det relevante kartleggingsprosjektet er avsluttet.

 

 

Slik arbeid er ikke bare tidskrevende, men krever også spesialkompetanse på de aktuelle artsgruppene og biosystematiske metoder. For å sikre langsiktig kunnskap på biomangfold i Norge, bidrar Artsprosjektet også til kompetanseoppbygging i biosystematikk. Taksonomer, som jobber med å beskrive jordens diversitet ved å blant annet formelt beskrive og klassifisere arter, er selv blitt kalt en utdøende art, og biosystematikk er ofte lite representert i universitetenes kursporteføljer. I 2011 ble derfor Forskerskolen i biosystematikk ForBio^xi etablert med finansiering fra Artsdatabanken og Norges Forskningsråd (NFR). ForBio er et samarbeid mellom fire universitetsmuseer i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, og har vært sentralt for rekruttering til biosystematikk. Forskerskolen har supplert universitetenes kurstilbud med skreddersydde kurs på taksonomi, systematikk, og ikke minst nyere molekylære og andre biosystematiske metoder.

 

 

 

Så langt har ForBio arrangert 235 kurs, med 1500 deltakere, undervist av både universitetsmuseenes forskere og eksterne eksperter, i tillegg til å finansiere forskningsbesøk for stipendiater med prosjekter innenfor biosystematikk.  I tillegg til ForBio, har Artsprosjektet bidratt til å fostre en ny generasjon biosystematikere gjennom de mange mastergradsprosjektene knyttet til kartleggingsprosjektene^xii.

 

Kilder

ⁱ https://artsdatabanken.no/artsprosjektet

ⁱⁱ https://artsdatabanken.no/Pages/213341/Kartleggingsprosjekter

ⁱⁱⁱ https://www.artsdatabanken.no/Pages/197274/Insekter_paa_rikmyrer_i_Hedmark_br__small_50-15__small_

^iv https://www.artsdatabanken.no/Pages/223762/Hornmidd_i_varmekjaere_loevskoger_br__small_35-16__small_

https://www.artsdatabanken.no/Pages/288534/Midd_i_atlantisk_hoeymyr_-

^v https://www.artsdatabanken.no/Pages/197858/Sterile_skorpelav_paa_stein__Lecideoide

^vi Lenke til artikkel om NorBOL og NorBOL.org

^vii Prosjekter på polyppdyr:
https://artsdatabanken.no/Pages/260970/Bunnlevende_polyppdyr_-_NORHYDRO_br__small_14-18__small_?Key=722

https://artsdatabanken.no/Pages/342430/NOAH___Norske_Arktiske_Hydrozoer_br__small_6-23?Key=722

^viii Harbunnsfauna storymap: https://storymaps.arcgis.com/stories/16d5d36a5ae74e3caa471b18e536b5c2

^ix https://bioone.org/journals/revue-suisse-de-zoologie/volume-124/issue-1/zenodo.322675/Identification-of-the-polyp-stage-of-three-leptomedusa-species-using/10.5281/zenodo.322675.full

^x https://artsdatabanken.no/Pages/282331/Resultater_fra_Artsprosjektet

^xi www.forbio.uio.no

^xii Et utvalg av marine masteroppgaver veiledet av forskere ved universitetsmuseet, de fleste knyttet til kartleggingsprosjekter: https://marinemastersum.w.uib.no/?page_id=206