– Siri Skretting Jansen –

 

Det startet med litt mose og endte som den populære Japanhagen! Starten for arbeidet med Japanhagen i Bergen botaniske hage ble markert med en spesiell seremoni 24. mai 2005, seks år etter at professor i botanikk, Per Magnus Jørgensen, hadde snakket på radio om en spesiell mosehage i Botanisk hage på Milde.

 

 

En som hørte Jørgensen i radioen, var kulturattacheen ved den japanske ambassaden i Oslo. Kort tid etter kom spørsmålet fra ambassadør Fumiko Saiga om ikke den spennende mosehagen kunne utvides til en større japansk hage. Åpning av en japansk hage i Bergen ville passe perfekt som markeringen av vennskapet mellom to land i de 100 årene Norge hadde vært en selvstendig nasjon. Japan var nemlig et av de første landene som anerkjente Norge i 1905.

Det gikk egentlig ganske fort å få universitetsledelsen med på laget for å få etablert en japansk-norsk vennskapshage. Finansiering kom fra Universitetet i Bergen, fra det japanske EXPO-fondet og – ikke minst fra Trond Mohn.

 

 

Den japanske landskapsarkitekten Haruto Kobayashi ble valgt som arkitekt for den nye hagen. I tillegg til å designe hagen deltok han svært aktivt i de fysiske arbeidene på sine mange besøk til Norge i anleggsperioden. Kobayashi var betatt av den norske naturen og så straks muligheten for å legge inn grunnelementer fra japansk hagearkitektur i deler av Botanisk hage som ikke var ferdig utbygget. Hans ide var å skape en japansk-norsk vennskapshage med klassiske japanske elementer i norsk natur – ikke et klassisk japansk hageanlegg.

 

 

Det gikk tre år fra starten av arbeidet med Japanhagen til den ble åpnet 20. mai 2008. I løpet av denne tiden var det mange ulike aktører i sving, og det ble prøvet og feilet med ulike elementer. Grunnforholdene viste seg å skape problemer både for fundamentering av bro over Vågelva og for det planlagte vannspeilet som til slutt ble et grushav.

I tillegg til den norske naturen med moser, lyng og ulike trær, inneholder hagen planter som alle har sitt opphav i Japan. Det er ikke nødvendigvis reine arter som vokser i japansk natur, men kan være foredlinger av disse. Valget av planter ble også gjort med erfaring fra Arboretets samlinger slik at man visste hvilke japanske planter som ville trives i det vestnorske klimaet. I Japanhagen finner du blant annet, blomstrende kirsebær, rododendron, asalea, magnolia, en stor samling lønn, pieris, iris, anemone, furu, primula, hamamelis og en tebusk (Camellia sinensis). Den siste må tas inn i veksthuset for overvintring, men pryder området rundt tepaviljongen i sommerhalvåret.

 

 

Andre viktige elementer i hagen er broer, i både tre og stein og steinlykter. Lyktene er et gammelt innslag i japanske hager og det finnes hundrevis beskrevet til ulik bruk. På Milde har vi åtte forskjellige lykter – alle i lys, grå granitt. Disse er plassert som orienteringspunkter for å vise den besøkende retning inn i hagen.

Japanhagen har blitt en populær del av Bergen botaniske hage. Kanskje ikke så mye for det botaniske innholdet, men mer for utforming og uttrykk av den japanske hagekulturen. Det er fint å rusle i Japanhagen, ta trebroen over Vågelva som sakte flyter gjennom hagen, ta en tur på meditasjonshøyden, se på steinlyktene med sine ulike symboler, gå over steinbroen til visdomskilen og ende opp i tepaviljongen. Kanskje er det den dagen det er teservering for publikum?

 

 

 

 

Japanhagen endrer utseende gjennom året. Hver årstid er spesiell som for eksempel blomstring av kirsebær og magnolia om våren og ikke minst de kraftige fargene i gult, rødt og oransje på de mange lønnetrærne om høsten.

Hagen blir flittig brukt i omvisninger og arrangement som Japandag, kunstutstilling, teseremoni og lyktevandring.

Til slutt et lite tips til deg som kommer med fly til Bergen. Når flyet lander fra sør, flyr det rett over Bergen botaniske hage og kikker du ned på høyre side, ser du det hvite grushavet med to distinkte moseøyer. Disse symboliserer Japan og Norge og sammen med to små punkter bak Japan, danner de det japanske skrifttegnet for hjertelighet.