– Endre Willassen –

Allerede fra opprettelsen av museet i 1825 var havet, og livet der, av spesiell betydning for W. F. K. Christie og «Det Bergenske Musæums Velyndere». Zoologiske studier og marin biologi ble tidlig basis for en etter hvert økende bredde av vitenskapelige disipliner med søkelys på havet. En knoppskyting av museumsavdelinger fortsatte også etter etableringen av universitetet i 1946. På 1970-tallet var biologien under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet oppstykket i syv separate institutter. Ett av dem var Zoologisk Museum, der marin forsking var mer eller mindre fraværende siden 1960-tallet.

 

 

Zoologisk museum – fugler, insekter, jordbunn og ferskvann

Zoologisk museum hadde tilhold i sørfløyen av bygningen som på folkemunne ble kalt «dyremuseet». Dessuten hadde instituttet en Avdeling for Zoologisk økologi i Villaveien 1A. Ved zoologisk museum ble det undervist i zoologi og økologi.  Siden begynnelsen av 1960-tallet var forskningen hovedsakelig fokusert på ferskvann og tørt land. Under professor Hans Kauri var museet blant annet engasjert i økologiske studier av Hardangervidda under International Biological Programme (IBP). Etter Kauri ble faglig utvikling ledet av professorene Ole A. Sæther og Petter Larsson, som begge spesialiserte seg på ferskvannsdyr. De zoologiske samlingene ble fortsatt ivaretatt av konservatorer ved museet, men marinbiologisk forskning forgikk primært ved Zoologisk Laboratorium, ved Institutt for Marinbiologi, Institutt for Fiskeribiologi, og Institutt for Mikrobiologi.  Museet hadde nesten utelukkende en rolle som deponi for ulike marine prøver og drev med utlånstjenester for marint materiale.

Etter tusenårsskiftet ble museet igjen stadig mer direkte involvert i studier av marin fauna. Det skjedde delvis parallelt med omskiftninger og nytilsettinger i staben, men også ved et økende samarbeid om biodiversitetsforskning med Institutt for Biologi og med Havforskningsinstituttet. Noen av prosjektene var kartleggingsprosjekter som i innsamlingsinnsats kan måle seg med den kjente Nordhavsekspedisjonen og Michael Sars 1910. Professor Christoffer Schanders tilsetting som museumsdirektør i 2011og universitetets vedtatte strategi for 2016-2022 under slagordene «Hav – Liv – Samfunn» bidro ytterligere til en ny satsing på marin zoologi og biodiversitetsstudier. Museets gjenfunnede interesse for dette feltet ble markert i Årbok for Universitetsmuseet i Bergen 2016, med tematittel «Havet».

 

MAR-ECO

I 2003 ble museet involvert i planlegging av det såkalte Mar-Eco-prosjektet. Det var et stort, internasjonalt foretak ledet av Odd Aksel Bergstad ved Havforskningsinstituttet. Det inngikk som et delprosjekt i et verdensomspennende initiativ som kaltes «Census of marine Life» (1). To etapper av forskningstokt ble utført med forskningsskipet «G. O. Sars» fra 1. juni til 3. august 2004 langs den nordlige delen av den Midt-Atlantiske ryggen. Ca. 60 forskere og teknikere fra 13 land deltok i prosjektet. Museet mottok rundt 7500 prøver av fisk og evertebrater. Stor aktivitet og mye arbeid ble lagt inn i bearbeiding av materiale og tilrettelegging for workshops og gjesteforskere. Mer informasjon om prosjektet finnes i «Årbok for Bergen Museum 2004» (2) og boken «Life in the Mid Atlantic: an exploration of marine life and environment in the middle of the North Atlantic Ocean from the sea surface to the sea bed» av Peter Boyle (3).

 

DNA-strekkoding og «artsprosjekter»

I 2004 meldte museet seg inn i «The Consortium for the Barcode of Life (CBOL)» og i 2006 og 2007 presenterte vi vårt første DNA-strekkoding-prosjekt for «Census of Marine Life» på internasjonale møter i henholdsvis Amsterdam og Taipei (4). Det var 190 fiskearter fra den Midt-Atlantiske ryggen, innsamlet i Mar-Eco-prosjektet. I 2007 deltok vi i etableringen av NorBOL, som i med støtte fra Artsdatabanken, og senere Forskningsrådet, ga et stort løft for utforskning av artsmangfold og skapte stor aktivitet ved museet.  Arbeidsmetoder for åpen dokumentasjon av genetiske data, bilder, og funnsted ble etablert i Boldsystems.org, og disse ble i stor grad førende for mye av aktivitetene med marine dyr de neste årene.

 

 

Vest-Afrika og MIWA-prosjektet

I 2005 var Jon Kongsrud med forskningsskipet «Fridtjof Nansen» på «økosystemtokt» i det såkalte «Nansenprogrammet».  Programmet undersøker primært fiskeressurser på vegne av FN sin organisasjon for ernæring og landbruk, FAO. Zoologer ved Institutt for Biologi og museet fikk til et samarbeid om innsamling og bearbeiding av bunnprøver. Etter hvert fikk flere hovedfagsstudenter bli med på disse toktene og gjorde sine masteroppgaver på innsamlet materiale. I 2007 mottok museet 750 kg prøver fra «Guinea Current Large Marine Ecosystem». Senere kom det flere forsendelser, også fra «Canary Current Large Marine Ecosystem.  Da professor Christoffer Schander, som sto for avtalene i dette samarbeidet, ble direktør for museet tok aktiviteten seg opp. Da Schander brått gikk bort i ung alder, søkte Willassen om prosjektfinansiering og fikk støtte fra «JRS Biodiversity Foundation». Pengene ble brukt til workshops, identifikasjoner, DNA-sekvensering (DNA-strekkoding), og studiereiser for Afrikanske prosjektdeltakere til Bergen. Diverse publikasjoner med artsbeskrivelser er kommet fra dette materialet. Ytterligere informasjon finnes på prosjektets nettside  https://miwa.w.uib.no/.

 

 

MAREANO

Det tverrvitenskapelige trekantsamarbeidet mellom Norges geologiske undersøkelser, Kartverket, og Havforskningsinstituttet (HI) ble foreslått i år 2000, men kom først i stand etter at en revidert søknad til departementene i 2004 ble godkjent. Formålet er en bred kartlegging av landskap, bunntyper, biotoper og artsmangfold i norske kyst og havområder (5).  Fra 2010 fikk museet en kontrakt med Mareano som innebar støtte til mottak og ivaretakelse av materiale (6). Dette ga også rom for videre taksonomiske og systematiske studier og Mareanomaterialet er en usedvanlig rik kilde for moderne studier av marin zoologi. Dette har tjent Artsdatabankens Artsprosjekter (7) og særlig NORBOL-samarbeidet, der museet tok særlig ansvar for å produsere DNA-strekkoder for marine norske arter. I senere år har museet samarbeid med HI om utforskning av mulighetene for artsidentifikasjoner fra miljøDNA (eDNA) (8).

 

Dyphavsforskning

Samarbeidet med Senter for geobiologi (2007-2017), K. G. Jebsen Senter for dyphavsforskning (2017-2021), og Senter for dyphavsforskning (2021-) har satt søkelys på den spesielle faunaen tilknyttet store dyp og de særegne økosystemene som drives av kjemosyntetisk primærproduksjon (9). Helt siden oppdagelsen av Loke-slottet i 2008 har museet vært involvert i prøveforvaltning, forskning og undervisning relatert til disse ekstreme leveområdene. Professorene Schander og Hans Tore Rapp, som begge døde i ung alder, var hovedpersoner i den biologiske dyphavsforskningen og har mye av æren for etableringen av samarbeidet med museet, som har fortsatt like til i dag. En fersk vitenskapelig publikasjon i Scientific Reports gir et overblikk over resultater fra denne forskningen: Forfatterlisten viser bredden av bidrag fra taksonomiske spesialister med tilknytning til museet (10).

 

Et 200-års kvantesprang

I dag arbeider ansatte og studenter fra mer enn ti nasjoner med studier av marine organismer ved museet. Internasjonalt samarbeid innebærer deltakelse i feltstudier i alle hav og stor aktivitet med ivaretakelse og tilrettelegging av vitenskapelige samlinger. Den teknologiske og kunnskapsmessige utviklingen siden Michael Sars og andre pionerer fanget sine studieobjekter i strandkanten eller fra robåt har vært formidabel. Muligheter for å observere levende organismer i sitt miljø i dyphavet, og til å studere deres genetiske «mikrokosmos» i celleapparatet har gitt oss innsikter som W. F. K. Christie umulig kunne forestille da han ville «…forskaffe musæet natur-gjenstande, som fanges i søen».

 

Kilder

1 Census of marine Life. Nettpresentasjon av Mar-Eco. http://www.coml.org/projects/mid-atlantic-ridge-ecosystem-project-mar-eco.html

2 Byrkjedal I, Willassen E. 2005. Om MAR-ECO-toktet til Atlanterhavsryggen i 2004. Årbok for Bergen Museum 2004, s. 4-20.

3 Boyle P.  2009. Life in the Mid Atlantic : an exploration of marine life and environment in the middle of the North Atlantic Ocean from the sea surface to the sea bed. Bergen, Bergen Museum University Press.

4 Byrkjedal I, Willassen E, Hanner R. 2007. «Barcoding deep sea fishes from the northern mid Atlantic. Second International Barcode of Life Conference, Taipei.

5 Mareano samler kunnskap om havet. Hjemmesiden. https://www.mareano.no

6 Holte B, Willassen E. 2016.  Havbunnens skjulte skatter. Ti år med Mareano – ny kunnskap om artsmangfold og biotoper. Årbok for Universitetsmuseet i Bergen 2016, s. 75-88.

7 Salvesen I. 2016. Artsprosjektet – et kunnskapsløft om Norges arter. Årbok for Universitetsmuseet i Bergen 2016, s. 70-74.

8 Willassen, Endre; Westgaard, Jon-Ivar; Kongsrud, Jon Anders; Hanebrekke, Tanja Lexau; Buhl-Mortensen, Pål; Holte, Børge. (2022). Benthic invertebrates in Svalbard fjords—when metabarcoding does not outperform traditional biodiversity assessment. PeerJ 10,  e14321. https://doi.org/10.7717/peerj.14321

9 Senter for dyphavsforskning. Hjemmesiden. https://www.uib.no/dyphav

10  Eilertsen MH, Kongsrud JA, Tandberg AHS. med flere. 2024. Diversity, habitat endemicity and trophic ecology of the fauna of Loki’s Castle vent field on the Arctic Mid-Ocean Ridge. Scientific Reports 14, 103. https://doi.org/10.1038/s41598-023-46434-z