– Siri Skretting Jansen –

I arbeidet med å plukke ut hvilke prøver vi skulle stille ut i vår nye Krystallutstilling, kom vi over en veldig stor kvartskrystall. Den har tidligere vært stilt ut montert på en nokså «klumpete» gipssokkel. Kjempekrystallen ble nå montert i et spesialbygd sittemøbel midt i utstillingen. På denne måten ønsket vi å gjøre litt stas på den store, men langt fra perfekte krystallen.

 

 

Ny utstilling

Under rehabiliteringen av Muséplassen 3 (Naturhistorisk museum) ble det bestemt at det kunne gies plass til en begrenset utstilling av mineraler – det vil si krystaller. Utstillingen ble kalt «Se! De vokser!»

Dette er ikke en tradisjonell utstilling som du finner på mange naturhistoriske museer. Der er vi vant å se store saler med samlinger systematisk satt opp – monter etter monter med bergarter og mineraler som silikater, oksider, sulfider, fosfater og selvsagt elementene.

 

 

I vår lille utstilling har vi ikke fått plass til en systematisk presentasjon. Vi forteller om hvordan krystaller dannes og hvordan de vokser og har brukt kvarts (SiO₂) som eksempel. Kvarts er et av de vanligste mineralene i jordskorpen. Den vokser ofte sammen med andre mineraler, finnes i flere farger, har en karakteristisk 6-kantet form med en pyramide på toppen, men kan også ha andre vekstformer.

Store krystaller

I arbeidet med å plukke ut hvilke prøver vi skulle stille ut, kom vi altså over den veldig stor kvartskrystall.  Grunnen til at Universitetsmuseet har denne store kvartskrystallen, er amatørgeologers jakt etter krystaller og bergarter. Mange flotte prøver i museets samlinger er gaver fra amatørene, som derfor har vært viktige for og bidratt til utviklingen av de geologiske samlingene gjennom mange år.

Vinteren 1990 var medlemmer i Bergen og Omegn Geologiforening (BOG) på mange turer til øya Toska, vest for Radøy, for å lete etter krystaller i områder hvor det nylig hadde vært omfattende vegarbeid. Slike steder har nye tuneller og sprengte vegsider, og er av stor interesse for folk som er på jakt etter mineraler. Her åpenbarer det seg ofte krystaller som har vokst i hulrom og sprekker i fjellet. Litt graving i løsmasser gir også ofte gode resultater. I massene som lå igjen etter veiarbeidet på Toska, dypt nede i klorittsand, fant Elin Alver og Minni Nyhammer, begge medlemmer av BOG, flere store kvartskrystaller. Den aller største viste seg å være Norges største kvartskrystall.

Med hjelp fra andre medlemmer i BOG ble krystallen fraktet fra Toska til Bergen. Foreningen valgte å gi krystallen til museet og som nevnt har den i mange år vært utstilt i de geologiske utstillingene våre.

Den største?

I over 30 år er det blitt fortalt at dette nok er Norges største kvartskrystall og vi presenterer den også som det i den nye utstillingen. Men for å være helt skikker på vår påstand, har vi nå tatt kontakt med våre søstermuseer i Norge. Det er ingen som har en tilsvarende kvartskrystall. De har flere store kvartskrystaller i samlingene sin og ganske sikkert mer perfekte enn vår krystall, men Bergen ser ut til å ha den største! (Hva som eventuelt skjuler seg i private samlinger vet vi ikke noe om.)

Kvartskrystallen er stor og tung; 62 cm høy og 125 kg er oppgitt i museets database. Den viser 6 definerbare krystallsider og har den karakteristiske pyramidetoppen.

Krystallen er ikke perfekt, men den er vår og den er størst!

 

Kilder

Artikkel av Elin Alver i STEIN Magasin for populærgeologi, 1990 nr 4.