Over: En dalang fremfører en wayang kulit-forstilling ca. 1890. © KITLV, via Wikimedia Commons

 

– Stine Dornfest –

 

I 1970 kjøpte Universitetsmuseet i Bergen en enestående og unik samling av etnografiske gjenstander fra Indonesia og Japan av Randi og Cornelis des Bouvrie. I samlingen var det gjenstander fra Batak-folket på Sumatra, parérplater fra Japan og to fulle sett med dukker til Wayang kulit og Wayang golek dukketeater.

 

 

 

 

Deler av samlingen hadde allerede vært deponert ved museet siden 1934-36 og det var især wayang-figurene som vakte begeistring hos førstekonservator og etnograf Kjell Falck ved museet:

«Uten å undervurdere kvaliteten av de to andre samlingsgrupper må det understrekes at samlingen av wayang-figurer er unik også i internasjonal målestokk. Ervervelsen av denne samling vil bety en vesentlig og verdifull tilvekst for et norsk museum, som dermed vil kunne gi et enestående tilbud av forskningsmessig og museumspedagogisk art.»

Kjell Falck, 1969

 

Cornelis og Randi des Bouvrie

Randi des Bouvrie ble født som Randi Moldenhauer den 28. desember 1902, datter av skipsfører Henrik og Marie Moldenhauer. Familien hadde adresse i Bergen.  Randi var utdannet kunstner i Oslo, København og Paris. I 1927 møtte hun, gjennom maleren Xan Krohn, nederlenderen Cornelis Marinus des Bouvrie som hun senere giftet seg med. Cornelis Marinus des Bouvrie ble født i Amsterdam 3. juli 1892. Han var utdannet på landbruksskole i Nederland og reiste i 1913 til Indonesia hvor han ble ansatt hos firmaet «Rubber Cultuur-Maatschappij ‘Amsterdam’», RCMA. Firmaet hadde plantasjer i den nederlandske koloni og dyrket naturmaterialer som gummi, tobakk og kaffe.

 

 

Etter 6 år i arbeidet, fikk Cornelis en lengre permisjon i 1920. Han brukte den på å reise fra Sumatra til Kina og Japan, over Stillehavet til San Francisco, gjennom USA til New York og så til Europa. Under sin reise over Stillehavet strandet han på Honolulu. Her møtte han maleren Christian Krohn (Xan Krohn) som han ble venn med, og det var gjennom ham han møtte Randi, da han under sin neste permisjon i 1927 besøkte Krohn i Oslo. Randi des Bouvrie flyttet til plantasjen på Sumatra og reiste regelmessig tilbake til Bergen for å besøke familien. Under et av besøkene i 1931 fikk hun en omvisning på Bergens Museum av Haakon Shetelig og donerte en rekke steinredskaper.  Samlingen med wayang dukker kjøpte Cornelis des Bouvrie i 1923 på plantasjen og denne, samt mange andre kulturskatter, ble med familien da de i 1938 flyttet fra Sumatra til Nederland.

 

En hellig teaterarv

Wayang teateret har sitt opphav på øya Java i Indonesia hvor ordet wayang betyr skygge eller fantasi.  Wayang-teateret akkompagneres alltid av gamelan som er et tradisjonelt indonesisk orkester ofte med pesinden, kvinnelige sangere. Teateret foregår alltid på kvelden og natten og langt ut i morgentimene og er mer en begivenhet enn en simpel forestilling som vi kjenner et teaterstykke. Dalang, dukkeføreren, er lederen for hele teaterforestillingen og bestemmer hvilke fortellinger som skal fremføres den kvelden.

Handlingen i wayang bruker ofte karakterer og deler av myter fra indiske, hinduistiske, og persiske epos, særlig eposene Rāmāyaṇa og Mahābhārata er mye brukt. Mahābhārata er kanskje verdens lengste litterære verk og omhandler sosiale normer og relasjonen mellom mennesker og guder.

 

 

 

 

Typer av wayang

Det finnes mange former for wayang teater, men den mest kjente er wayang kulit.  Wayang kulit er et skyggespill hvor todimensjonale dukker, montert på pinner, beveges foran en gjennomsiktig skjerm som belyses forfra. Dukkene er intrikat utskåret av bøffellær, dekorert, bemalt og ofte forgylt. De har en fast kropp og hode, men bevegelige armer som dalang’en styrer.

Wayang golek minner om wayang kulit men har tredimensjonale dukker med hode av bemalt tre og kropp av tekstil. Begge deler ofte i klare farger og med gull. I tillegg finnes det wayang klitik, wayang beber, wayang topeng og wayang wong (menneskelig wayang). I wayang wong er det er skuespillere/dansere kledt ut som figurene fra wayang som fremfører fortellingen.

 

 

 

UNESCOs verdenarv

Wayangs opprinnelige funksjon var rituell kommunikasjon med forfedrene. I dag brukes dukketeateret og de ulike fortellingene til å formidle normer, retningslinjer og verdier knyttet til utdanning, kultur, filosofi og moral både innenfor hinduismen og islam, samt til underholdning. Wayang kulit er et skyggespill i mer enn en forstand.

I 2008 ble Wayang dukketeater satt på UNESCO’s liste over Immateriell kulturarv og dermed har Universitetsmuseet i Bergen også en liten del av verdens kulturarv i samlingen sin.