Over: Naustet på Stend etter utgravning. Foto: Universitetsmuseet i Bergen.

 

– Knut Andreas Bergsvik – 

 

I eldre jernalder er det en markant økning i reiser og ferdsel langs kysten av Norge. Fra denne perioden finner vi for første gang spor etter store naust. Et av de største ligger på Stend i Fana.

 

 

I årene 1966-1972 gjennomførte Bjørn Myhre fra Historisk museum arkeologiske utgravninger av dette naustet, og resultatene var oppsiktsvekkende. Naustet ligger i dag to til tre meter over dagens havnivå. Naustet skråner svakt mot sjøen i sør og har vært hele 34,5 meter langt iberegnet et tilbygg på 2,5 meter i forkant. Det var gravd ned i en grusterrasse i bakkant, der massene var lagt opp på sidene i en to meter høy voll. Et spesielt trekk var funn av bevarte planker av tre i leiren langs veggene på huset. Det var dels halvkløvinger, dels firkantplank. Sideveggen var laget av grovt tilhuggede planker, mens de på innerveggene hadde brukt fint tilhuggede og sammenføyede bord.

 

Naustet

Ved inngangspartiet og i bakkant måler naustet 7 meter på tvers, mens det er 8,5 meter bredt på midten. Formen er altså buet, noe som en også kjenner igjen fra bolighus fra denne perioden. Utgravningene avdekket spor etter til sammen 17 stolpepar, som har båret taket, trolig i en grindkonstruksjon. Stolpene var trukket litt ut mot veggene. Innvendige mål mellom stolpene var 5 meter foran og bak, og 6 meter på midten.

Under utgravningene av gulvet i naustet dukket det opp keramikk, jernnagler, brynesteiner og et fiskesøkke. To ildsteder ble også funnet, og dette tyder på at bygningen var i bruk til andre ting enn oppbevaring av en båt. Flere C14-dateringer av planker og ildsteder viser at naustet ble bygd i yngre romertid, og at det fortsatt var i bruk i folkevandringstid, altså i perioden 200-550 e. Kr.

 

 

Båttype

Hvilke type båter har stått i naustet? Ettersom seil ikke ble tatt i bruk før i yngre jernalder må det ha vært robåter som stod her. Disse båtene har vært litt smalere enn 5 meter for å få plass mellom stolpene, men sikkert mellom 20 og 30 meter lange. Vi snakker altså om skip. En mulig parallell er skipet som ble funnet i en myr i Nydam i Schlewig i 1859. Nydamskipet var en 23 m lang plankebygget robåt som er fra samme periode som da naustet på Stend var i bruk. Nydamskipet var imidlertid fire meter høyt ved stevnene. Et så stort skip har det neppe vært plass til under betene, dersom naustet virkelig var et grindbygg. Så kanskje var Stendbåten bygget annerledes, eller så har arkitekturen i huset vært løst på en annen måte. Uansett må dette ha vært imponerende fartøy med store mannskap som ble brukt til langfart langs leia og sannsynligvis enda lenger. Handel var nok en viktig funksjon, men skipene har nok også vært brukt i krigføring.

 

Andre aktiviteter

I eldre jernalder var det stor aktivitet i Bjorvika på Stend. Mye var nok knyttet til naust, båter og skip, men også andre aktiviteter har vært viktig. Nede ved sjøen 100 meter vest for naustet ligger det en stor gravhaug som trolig er fra denne perioden. På terrassen rett ovenfor ligger det en steinring som er 17 meter vid. Det er en stor, flat steinblokk i midten, og innenfor sirkelen har arkeologer funnet fire ildsteder. Steinsirkelen var sannsynligvis satt opp allerede før naustet ble bygget. Det er likevel usikkert hva den ble brukt til – kanskje var den del av en grav. Steinringer er uansett sjeldne på Vestlandet og disse har helt sikkert hatt en viktig rituell funksjon. Under nye utgravninger som ble gjort i årene 2002-2010, fant en spor etter bosetning fra eldre jernalder med blant annet ildsteder, slagg, jern, keramikk, og brente dyrebein. Ikke langt unna, i kanten av en ravine, fant arkeologene også en grav fra eldre jernalder, der den døde hadde fått med seg våpen og andre gjenstander av jern.

 

 

En slik konsentrasjon av spesielle og rike funn er det ikke ofte en finner. En kan spørre seg hvorfor det er så mange av dem akkurat i Bjorvika. Et sannsynlig svar på dette er at gården Stend hadde en viktig posisjon i denne perioden.  Menneskene som eide båtene og som ble gravlagt i Bjorvika har sasynligvis tilhørt samfunnets elite. Senere, i vikingtiden ser det ut til at den lokale maktsenteret ble flyttet til Fana. Der finner vi nå de store gravhaugene. I middelalderen var gården Stend eid av Nonneseter kloster og etter reformasjonen ble gården sete for adel og høye embetsmenn.

 

Kilder

Grimm, O. 1998. Das kaiserzeitliche Bootshaus von Stend in Fana (Norwegen). Upublisert Mag. Art. avhandling, Philipps-Universität Marburg.

Myhre, B. 1977. Nausttuft fra eldre jernalder på Stend i Fana. Viking, XL, 29-78.