– Marianne Paasche og Ola Søndenå –

Sommeren 1826 reiste Wilhelm Frimann Koren Christie til København på handletur. Med 100 speciedaler i lommen skulle han kjøpe inn de første bøkene til biblioteket på det nye Bergens Museum. De bevarte kvitteringene fra Christies bokkjøp forteller historien om den spede begynnelsen til museets, og dermed UiBs, første bibliotek.

 

 

På møtet i direksjonen for Bergens Museum 29. april 1826 fikk Christie i oppdrag å «indkjøbe for Musæet nyttige Antiqvariske Bøger» til museets nye bibliotek. Han fikk 100 speciedaler til disposisjon. I København besøkte Christie flere av byens bokhandler og antikvariat, og bokinnkjøpene hans er dokumentert på en rekke bevarte kvitteringer og boklister.

 

 

Christies bokjakt begrenset seg til Indre By i København, der de fleste av byens kjente bokhandlere og antikvariater holdt til. Hos antikvarbokhandler Hartvig Soldin i Pilestræde 117 var Christie en flittig gjest i juli og august sommeren 1826, her foretok han de største bokinnkjøpene sine. Like i nabolaget, i Knabrostræde 13, lå Peter Conradsens bokhandel.  Christie besøkte Conradsens antikvariat 12. og 24. august, og ifølge de bevarte kvitteringene ble mesteparten av museets 100 speciedaler brukt hos Conradsen og Soldin.

 

 

Nesten 200 år senere, etter reisen fra København, og et langt hylleliv med lesning, låning og «låning», bergensklima, flytting mellom bygg, og visitt av et og annet bokspisende insekt, finner vi fremdeles de fleste bøkene på hyllen, men nå kun til utlån på lesesal.

På den oppsummerende listen over alle de 86 bøkene Christie skaffet til veie i 1826 i København, står «Dansk Historisk Almanak 1766» øverst. Et lite hefte med papiromslag, og kanskje ikke den typen bok man ville tro noen valgte ut når man har som misjon å bygge opp et bibliotek.

 

 

Valget er også med på å beskrive Christies karakter og genuine motivasjon. Med åpent sinn og en ærlig nysgjerrighet kjøpte Christie inn bøker som dekket mange fagfelt og områder, på samme måte som et mangfold av gjenstander ble samlet inn til museet. Det var få subjektive begrensninger på hva som ble regnet som interessant. Museet skulle fortelle så mye som mulig om verdenen og samfunnet.

For Christie var oppbygningen av museet tett knyttet til hans person, og det sterke og personlige båndet han hadde til museet er synlig også i disse bøkene, for hver og en er sirlig signert «WFK Christie»!

Signaturen finner vi selvsagt også i Olafssens og Povelsens «Reise igjennem Island» fra 1772. En bok som beskriver både vulkaner, dugelige havner, jordsmonn, dyrelivet, redskaper brukt i landbruket og menneskene, og som for øvrig inneholder noen nydelige levende folkelivsportretter og flere kommentarer skrevet i margen med penn og blekk.

 

 

«Bibliotheca bibliothecarum» er en bok fra 1672 som er påfallende mindre håndtert og bladd i, kanskje fordi den er på latin. Den står oppført på den ene kvitteringen fra bokhandler Conradsen som en av bøkene i det nedre prissjiktet. Det er en bibliografi over bibliografier, og var utvilsomt interessant med tanke på oppbygningen av en boksamling og Christie sin forkjærlighet for lister.

I årene etter denne København-reisen fortsatte han med å skrive lister over bøker, gjerne på bittesmå papirlapper, eller flersidige hefter. På en av de står bøkene nummerert fra nr. 1 til nr.62, hvor bøker «museet bør have» utgjør første del, og «Bøger, som jeg vil kjøbe» utgjør siste del.

I 1833, ni år etter etableringen av museet ble den første(!) generalforsamlingen avholdt og lover for museet vedtatt og publisert. I paragraf 2m nedfelles det at også bøker er noe museet skal samle på, enten i form av gaver eller «tilforhandlet» – altså innkjøpt.

 

 

I generalforsamlingen angis boksamlingen til å være på 205 bøker. Dermed utgjør bokinnkjøpene i 1826 nesten halvparten av samlingen ni år etter.

Christie oppholdt seg i København i flere måneder, og på et nytt møte i direksjonen for museet 11. november 1826, orienterte han om resultatene av handleturen. Den kronisk nysgjerrige Christie hadde selvsagt ikke bare handlet bøker, men også andre «Antiqvariske Sjeldenheter», bl.a. illustrasjoner, pergamentsbrev, og til og med knappenåler til montering av insekter.

Christie brukte derfor mye mer enn de 100 speciedalerne han hadde fått til rådighet. Han foreslo for direksjonen å beholde og betale en del av innkjøpene selv, men direksjonen ville at alt det innkjøpte materialet skulle dekkes av museet og bevares som del av de nye samlingene.

Om knappenålene fortsatt er bevart er vel heller tvilsomt, men både bøkene og de andre «sjeldenhetene» finnes fortsatt i samlingene til Universitetsmuseet og Universitetsbiblioteket, som et minne om Christies handletur sommeren 1826.