Over: Barberkniven i bronse som ble funnet i 1958. Foto: Ann-Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen.

 

– Nils Anfinset –

 

Ofte er det privatpersoner med god lokal kjennskap til natur og kultur som gjør nye og viktige funn fra vår forhistorie. I 1958 fant to tenåringsgutter en barberkniv, eller rakekniv, i bronse i en gravrøys på østsida av Valevågen på Stord. Graven viste seg å være fra yngre bronsealder. Hva forteller dette funnet oss om gravskikken og om Vestlandet i bronsealder? Var man så forfengelige i bronsealderen at man måtte ha med seg barberkniven i graven?

 

 

Graven og Valevågen i bronsealder

Graven, som var fra yngre bronsealder (ca. 1100-500 f.Kr.) som brødrene Reinert og Svein Ove Agdestein fant, var bygget opp av store steiner med et gravkammer av flate steiner og utgjorde en liten kiste. Kisten var fôret med never, og i bunnen lå det jord og under dette et tynt lag med fin strandsand. Her lå barberkniven av bronse og noen trebiter. Under bunnhella i kisten lå det noen biter brente menneskebein. Dette viser at graven har vært det vi kaller en kremasjonsgrav, og en vanlig måte å begrave de døde på i yngre bronsealder. Rundt steinkisten var det en ring av steiner som igjen har blitt dekket av store steiner fra fjæra.

I dag ligger gravrøysa ved Valevågen ca. 10 meter over havet, men i bronsealderen har havet stått ca. 5-6 meter høyere. Det har gjort at graven lå på en holme eller liten øy med sjøforbindelse mellom det som i dag er Straumen og Apalvika. Dette har vært et grunt, fint område som har vært godt beskyttet for sjøen utenfor og gitt en god havn, og på den måten har gravrøysa henvendt seg ut mot sjøen. I bronsealderen var sjøen den viktigste ferdselsvegen, og mange funn rundt Hysstad og Valevågen datert til bronsealder og jernalder viser at området har vært viktig over lang tid.

 

 

Barberkniver fra bronsealder – et tegn på europeisk forfengelighet?

På Vestlandet er det i alt funnet 13 barberkniver fra bronsealder, og alle er datert til overgangen mellom eldre og yngre bronsealder ca. 1300-900 f.Kr. På Østlandet og i Midt- og Nord-Norge er det funnet langt færre barberkniver som kan tyde på at Vestlandet har spilte en viktig rolle i dette tidsrommet.

Alle barberknivene som er funnet på Vestlandet er funnet i graver. Det tolkes til at de har vært viktige for livet etter døden.

Funnet av barberkniven fra Valevågen på Stord og andre steder på Vestlandet kan tyde på at regionen hadde gode kontakter sørover både til Danmark og Sentral-Europa.

Barberkniver er funnet i høystatusgraven Lusehøj på Fyn i Danmark. I Sentral-Europa var slike barberkniver vanlige i graver fra det som der kalles Urnemarkskulturen (ca. 1300-700 f.Kr.) som er samtidig med vår yngre bronsealder.

At vi finner barberkniver i begravelser kan ha sammenheng med at barbering ble sett på som en viktig del av ritualene for både levende og døde. I Europa er det funnet mange barberkniver som har blitt knyttet til et nytt ideal – krigeren, og var trolig en del av de store samfunnsmessige endringene som fant sted i bronsealderen. Mange av gravene langs kysten av Norge representerer trolig en påvirkning fra Europa kombinert med eldre regionale tradisjoner. På mange måter kan man si at barberkniver og gravskikk var en del av sentraleuropeiske ideer som ble omformet og innpasset i en nordisk tradisjon. Barberkniver er aldri funnet som offernedleggelser i bronsealder og utelukkende funnet i kremasjonsbegravelser som i Valevågen på Stord. Et spørsmål vi ennå ikke har svar på er: hvorfor var ikke rakekniven brent sammen med sin eier?

 

Kilder og videre lesing

Anfinset, N. (2024). En kort introduksjon til bronsealderen i Norge. Cappelen Damm

Akademisk.

Bakka, E. (1950). Rapport registeringer Hysstad, Stord p., Hordaland. Topografisk arkiv,

Universitetsmuseet, Universitetet i Bergen.

Bakka, E. (1958). Brev fra konservator ved Sunnhordaland Folkemuseum og Sogelag til

Historisk Museum, Topografisk arkiv, Universitetsmuseet, Universitetet i Bergen.

Bakka, E. (1959). Skattegraving. Godbiter fra samlingene, 21.

Brück, J., & Fontijn, D. (2013). The myth of the chief: prestige goods, power and personhood in the European Bronze Age. In H. Fokkens & A. Harding (Eds.), Oxford handbook of Bronze Age Europe (pp. 197-215). Oxford University Press.

Engedal, Ø. (2010). The Bronze Age of Northwestern Scandinavia [Dr. Philos., University of Bergen]. Bergen.

Kaul, F. (1998). Ships on bronzes. A study in Bronze Age religion and iconography, 1 & 2. The National Museum.

Wrigglesworth, M. (2002). Ristninger og graver i landskapet. In J. Goldhahn (Ed.), Bilder av Bronsålder: ett seminarium om förhistorisk kommunikation: rapport från ett seminarium på Vitlycke Museum 19.e-22.e oktober 2000 (pp. 185-199). Almqvist & Wiksell.

Wrigglesworth, M. (2011). Finding your place. Rock art and local identity in West Norway. A study of Bronze Age rock art in Hardanger and Sunnhordaland [PhD, Universitetet i Bergen]. Bergen.