Over: Europeisk villkatt i åpen innhegning i Bavarian Forest National Park. Foto: wikipedia / Aconcagua

– Anne Karin Hufthammer –

Mens hunden fulgte jegerfolket og kom til Norden allerede tidlig i steinalderen, kom tamkatten til våre breddegrader trolig først i den senere del av jernalderen. De eldste funn av katt i Norge, er fra Oseberggraven som er datert til år 834.

Tamkatten (Felis silvestris catus) ble temmet for ca 10000 år siden i den nære Østen. Genetiske studier viser at alle tamkatter trolig stammer fra en variant av villkatt; Felis silvestris lybica. Siden katter i liten grad kan fordøye annet enn kjøtt, vil den blant annet spise mus og andre smådyr. Det kan være en av grunnene til at den ble oppfattet som nyttig for mennesker og ble et populært husdyr og kjæledyr.

 

På den rikt dekorerte vognen i Oseberggraven er det blant annet utskjæringer av katter. Vognen var imidlertid gammel da den ble lagt i graven og ble trolig laget før år 800. Det ble også funnet et katteskjelett i Oseberghaugen, men det er usikkert om det stammer fra selve graven eller er fra senere tid.

I museets osteologiske samlinger er det oppbevart bein av tamkatt fra bortimot 90 arkeologiske undersøkelser, fra alle landets fylker. De aller fleste er funnet ved utgravninger i middelalderbyene, Oslo, Bergen og Trondheim, men det er også funnet katteskjeletter ved utgravninger på landsbygda.

 

 

Ved utgravningene etter bybrannen på Bryggen i Bergen ble det fra 1956 og i en rekke år utover, samlet inn et stort skjelettmateriale av katter, hvor især kranier og underkjever er godt bevart. På de fleste ble det påvist skjæremerker, spesielt over øyenhulene og nederst på underkjevene, noe som viser at så å si alle kattene har blitt flådd. Bruken av katteskinn må ha vært vanlig i middelalderen. Helt fram til 1700-tallet fantes det personer med katteflåer som yrkestittel i Bergen.

Skjæremerker på hundeskjelettene som ble funnet på Bryggen viser at hundene ble flådd og partert og åpenbart spist, mens det ikke er spor etter opplemming på katteskjelettene. Det er derfor ikke trolig at middelalderens bergensere spiste katter. Men de tok vare på skinna.