Vortekjeks. Illustrasjon: Jan Fekjan. Lisens CC BY-SA 4.0

 

– Ingvar Byrkjedal –

I Arktis finnes flere små arter av rognkjeksfamilien som er svært lite studert. Et eksemplar fanget ved Jan Mayen, skilte seg ut og ble beskrevet i 1956 som underart av vortekjeks, for senere å få status som en egen art. Den var lenge kjent kun fra det ene eksemplaret i museets samlinger.  I senere år fikk museet tilført mange eksemplarer, og undersøkelser av disse ga grunnlag for en helt annen konklusjon.

 

 

Undersøkelser ved Eggvinbanken

Rognkjeksen er en påfallende utseende fiskeart som ikke er uvanlig langs Norskekysten. Den er velkjent av mange. Den kan nesten se ut som en halvpunktert fotball og har en stor sugeskive på undersiden. Med denne sugeskiven kan den feste seg til underlaget, noe den spesielt gjør i forbindelse med at den vokter eggene etter at de er gytt.

I arktiske strøk er rognkjeksfamilien representert med en rekke arter, som minner forholdsvis lite om vår velkjente rognkjeks. De er bare en knyttneve store og forsynt med piggete hudtapper.  De kan minne om kulerunde kaktuser. Fra Barentshavet, Svalbard-området og deler av Norskehavet har to slike arter, vortekjeks og svartkjeks, vært kjent fra «gammelt» som vanlige. Men artene var uten økonomisk interesse, så levevis har vært svært lite studert.

Under fiskeriundersøkelser i 1955 ble det fanget et eksemplar av vortekjeks i et bunnskrape-hal på Eggvinbanken i nærheten av Jan Mayen. Eksemplaret vakte nysgjerrighet ved at det hadde så sparsomt med hudtapper. Fisken ble derfor lagt på formalin og tatt vare på i museets samlinger.

 

Hann og hunn av vortekjeks. Hannene har et ring-mønster på samme måte som hunnene, men ulikt hunnene har bare få av ringene i huden hos hannen piggvorte. Innfelte figurer viser i gult hvor piggvortene sitter på de to eksemplarene. Foto: Ingvar Byrkjedal, Universitetsmuseet i Bergen.

 

Bare ett eksemplar

Einar Koefoed, berømt fiske-ekspert knyttet til fiskeriforskningen i Bergen, undersøkte eksemplaret, og han kom til at det kunne dreie seg om en geografisk variant av vortekjeks, en såkalt underart. Han beskrev den i en vitenskapelig artikkel i 1956. Vortekjeks har det vitenskapelige navnet Eumicrotremus spinosus, og Koefoed ga den underartsnavnet eggvinii. Underartsnavn plasseres som et tilleggsnavn etter artsnavnet: Eumicrotreumus spinosus eggvinii.

I 1970 ble de arktiske artene i rognkjeksfamilien studert av den japanske fiskeforskeren  Tatsuji Ueno. Han fikk lånt eksemplaret vårt, og han kom til at det måtte dreie seg om en egen art, ikke bare en underart av vortekjeks. Dermed kom eksemplaret fra Eggvinbanken til å gå inn i håndbøker og annen fiskelitteratur som Eumicrotremus eggvinii.

Arten fortsatte å være kjent fra bare det ene eksemplaret i våre samlinger, så den ble betraktet som ganske gåtefull og spennende som studieobjekt, om det nå bare kunne la seg gjøre å få tak i flere eksemplarer.

Dette lyktes rundt århundreskiftet, da Havforskningsinstituttet oppdaget at den iblant forekom i trålhal i Barentshavet. Museet ble kontaktet, og etter noen tid hadde vi en ganske bra serie med eksemplarer, både av eggvinii og vanlig vortekjeks. Nå gikk det an å se på variasjonsmønsteret. Det var tydelig at fiskene falt i to grupper som skilte seg klart utseendemessig. Dette syntes å bekrefte Uenos konklusjon at eggvinii kunne være en egen art. Vi ble nysgjerrige på å se hvor den befant seg genetisk sammenlignet med vortekjeks og den temmelig like svartkjeksen. Sekvensering av DNA ble derfor gjort. Svartkjeks og vortekjeks skilte seg ganske greit på DNA, men eggvinii var ikke til å skille fra vortekjeks.

 

 

Kjønnsforskjell

Dette kom som en overraskelse. Men hos den vanlige rognkjeksen er hann og hunn nokså forskjellige. Vi kuttet åpning i buken på fiskene, og gjennom slike «inspeksjonsluker» kunne vi nå se at alle eksemplarene av eggvinii var hanner og alle vortekjeks-eksemplarene hunner. Dermed hadde vi forklaringen på den ytre forskjellen på disse fiskene: Det var bare en kjønnsforskjell. Hunnene hadde mange pigg-vorter over hele kroppen, mens hannene hadde få.

I kjølvannet av dette ble variasjonen innen lignende arter i arktiske delen av Stillehavet undersøkt av japanske forskere, og også der fant man arter som måtte slås sammen av samme grunn som eggvinii-vortekjeks og den vanlige vortekjeksen.

For å kunne utforske levevis, er det avgjørende at en kjenner klassifiseringen av studieorganismene til artsnivå. Dette sier nemlig noe om i hvilken grad genetisk materiale kan, eller ikke kan utveksles, noe som er viktig når en vil forstå levesett ut fra et evolusjonsmessig perspektiv. Men fremdeles er det store hull i kunnskapen om levesettet til de arktiske artene av rognkjeksfamilien. Her ligger potensiale for både mastergradsoppgaver og doktorgradsarbeid, så det er bare å håpe at studenter lar seg inspirere.