1955 Bryggen brenner!

– Gitte Hansen –

Om kvelden mandag 4 juli 1955 brant den nordre halvdel av Bryggen i Bergen ned til grunnen. Noen var lettet over å bli kvitt rottereiret, andre var fortvilet over at halvparten av det historiske 1700-talls miljøet, et stykke europeisk kulturhistorie, nå lå i ruiner.

Riksantikvaren ba umiddelbart om assistanse til å utrede mulighetene for arkeologisk utgravning på branntomten. Arkitekt Håkon Christie som var ekspert på kirker fra middelalderen og arkeologen Asbjørn E. Herteig var på plass bare få dager etter brannen var slukket. Fra 1956 var Herteig faglig leder for utgravningene. Han ble ansatt ved Historisk Museum, nå Universitetsmuseet i Bergen, men utgravningen ble gjennomført på vegne av Riksantikvaren.

 

Bryggen 4. juli 1955, den nordligste delen av 1700-tallsbebyggelsen står i flammer. 7000 m2 ble helt avsvidd eller brannskadet Foto: etter Øye, 1998.

 

Det som i utgangspunktet var planlagt som en seks måneders kampanje endte med 13 år med kontinuerlig utgraving og flere feltkampanjer på branntomten frem til 1979. Utgravningene er kjent som Bryggengravningen (1955-1979) og er sett på som startskuddet for den moderne middelalderarkeologien i Norge. Internasjonalt er det gigantiske arbeidet kjent som Europas første storskala arkeologiske undersøkelse av middelalderby.

 

Branntomten juli 1955. Syv husrekker var ødelagt, fra sør til nord var det Bugården, Engelgården, Søstergården og Gullskogården. På fotoet sees Mariakirken og Schøttstuene i bakgrunnen. Foto: Etter Herteig 1969.

 

Under Bryggengravningene ble vanlige middelaldermenneskers beboelse, handels- og havnekvarter undersøkt arkeologisk. Bygningsrester av tre og stein ble dokumentert og mye kulturhistorisk bygningsmateriale ble tatt vare på. Alle ‘løse kulturminner’, altså hele og fragmenterte gjenstander og avfall fra håndverk og produksjon, ble samlet inn. Gjenstandene ble beskrevet og deres funnsted ble dokumentert.

 

I jordprofilen sees store bolverkskar som var lagt ut fundament for kaianlegg i Engelgården. Profilveggen er sett mot sør fra utgravningsfeltet i Bugården. Det ble gravd ned til 8 meters dyp under overflatenivå. Foto: Universitetsmuseet i Bergen.

 

Universitetsmuseets arkeologiske samling fra middelalderen rommer mer enn 650000 arkeologiske funn og Bryggengravningen står for brorparten. I middelalderen var Bergen den største byen i det nordatlantiske området og knutepunkt for handel mellom nordområdene og Europa. Fra midten av 1300-tallet hadde Hanseatene kontor på Bryggen. Det arkeologiske materialet som ble funnet under utgravningene spenner geografisk fra Grønland i nord til Middelhavet i sør. Det avspeiler de vidtrekkende nasjonale og internasjonale felleskap som lokale og tilreisende tok del i eller ble kjent med i Bergen.

 

Alle typer ting til både hverdag og fest ble funnet og innsamlet. Her sees lærsko med silkebroderi, keramikk og drikkeglass, ravperler og smykkevedheng av jet fra Europa og de Britiske øyene, kammer av reinsdyrgevir, tøy, stein- og jernsaker av råmaterialer fra Norge. Foto: Gitte Hansen og Svein Skare).

 

Det arkeologiske materialet som ble gravd frem og dokumentert mellom 1955 og 1979, ble systematisert og bearbeidet gjennom formidabel innsats, ved Herteig og kolleger ved Historisk Museum og Bryggens Museum. Kildematerialet danner fremdeles et solid grunnlag for forskning på Bergens, Norges og Europas middelalder. Materialet er også flittig brukt av studenter og forskere på alle nivå nasjonalt og internasjonalt og mange av forskningsarbeidene er i dag grunnleggende referanseverk når man studerer hverdagsting fra middelalderen.

 

Et lite utvalg av avhandlinger og andre forskningsarbeid som tar utgangspunkt i de arkeologiske kildene fra Bryggengravningen. Foto: Gitte Hansen.

 

Utgravningene etter brannen 1955 fikk stor betydning for verdsettelse av Bryggen som kulturminne. I 1979 ble Bryggen innskrevet på UNESCOs verdensarvliste og sees nå som en del av menneskenes felles arv fra fortiden, en arv vi skal overlevere til fremtidige generasjoner. https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/verdensarven-bryggen

 

Kilder

Hansen, G. (2005) Bryggebrannen 1955 – et vendepunkt: middelalderarkeologi i Bergensmiljøet før og etter 1955. Bergen: Bryggens museum.

Hansen, G. (2024) Fra Veøy og Borgund til Bergen. Asbjørn E. Herteig og den moderne middelalderarkeologiens fødsel, in Dahle, K., Nytun, A., Langnes & Rundberget, B. (eds), Kjøpstaden på Veøy. Middelalderbyen som forsvant. 2437. Vitark. Trondheim: Museumsforlaget. Vitark12 – NTNU

Herteig, A. E. (1969) Kongers havn og handels sete. Oslo.

Herteig, A. E. (1990) The Buildings at Bryggen their Topographical and Chronological Development3, part 1. The Bryggen Papers, Main series, vol. 3.1. Bergen: Norwegian University Press. DOI 10.15845/bryggen.v31

Herteig, A. E. (1991) The Buildings at Bryggen their Topographical and Chronological development3, part 2 + plates. The Bryggen Papers, Main series, vol. 3.2. Bergen: Norwegian University Press. DOI 10.15845/bryggen.v32 DOI

Øye, I. (ed), (1998) Medieval Fires in Bergen6. The Bryggen Papers, Supplementary series, vol. 6. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. DOI 10.15845/bryggen.v6Suppl.