– Kari Klæboe Årrestad-
Andre verdenskrig endret museet betydelig. Da freden kom, skulle byggene som hadde vært sikret med sandsekker og plater settes i orden og gjenstandssamlingene som var evakuert skulle tilbakeføres og organiseres. Men også menneskelig hadde krigen satt dype spor. Noen hadde kjempet og bar på minner, og noen kom aldri tilbake.
Bygg og gjenstander
Da freden endelig kom, opphevet museet sine luftvernsikringer av gjenstander og bygg, og skriver i årsberetningen at «Etter 7. mai 1945 ble vaktholdet av bygningene avsluttet». Bygningene hadde fått noe skader på vinduer og karmer, men ingen gjenstander var skadet.
De mange kassene fulle av museumsgjenstander som var lagret i Kongens Gruber på Kongsberg ble returnert til museet i to forsendelser, en i august og en i oktober 1945. Deler av det som kom tilbake og også det som var lagret i kjellerrommene på museet var på plass i utstillingene igjen allerede i 1945, men kulturhistoriske utstillinger ble ikke åpnet for publikum før juli 1947.
Biologisk stasjon som hadde ligget på Marineholmen i sentrum ble flyttet til Espegrend i Fana og var i drift igjen først på 1950-tallet. Naturhistorisk museum holdt åpent dele av krigen, men ble stengt etter eksplosjonen på Vågen 20. april 1944. I september og oktober ble det holdt åpent, men måtte så stenge igjen på grunn av fare for flyangrep. Den 3. juni 1945 åpnet de naturhistoriske utstillingene igjen.
De ansatte
Museet hadde ikke vært utgangspunkt for aktiv motstandskamp, men de ansatte var samstemte og stod fast mot den tyske okkupasjonen. Haakon Shetelig hadde blitt forvist fra Bergen i 1942 som tyskfiendtlig, og oppholdt seg i Oslo til krigens slutt.
Professor, Milorg-mann og tidligere fange i tyske konsentrasjonleire Nils Henrik Kolderup, arrestert i 1941 og satt først fengslet på Grini og deretter i tysk konsentrasjonsleir frem til 1945, gikk tilbake til sin stilling etter krigen og skriver i museets årsberetning i 1945:
«Museet slapp heldig fra krigen og okkupasjone. Det er gledelig å kunne konstatere at ingen av styret eller de ansatte sviktet på noe sett.»
Professor Nils Henrik Kolderup
Direktørens oppsummering
I årsberetningen for 1945-1946 skriver direktøren Bjørn Trumpy varme ord til en fallen kollega.
«En av museets funksjonærer, JOHAN NORDÅS, er død i kampen for fedrelandet. NORDÅS ble våren 1931 ansatt som hagearbeider ved museet, og da krigen kom ble han tillitsmann for luftvernvaktene. Han var en rettlinjet og nobel personlighet som var avholdt og høyt aktet av sine arbeidskamerater. Han deltok fra første stund i det illegale arbeidet. Han ble fengslet av Gestapo i 1943 og døde 13. mars 1944 i Natzweiler.»
Hvem var Johan?
Johan Nordås ble født i 1899 i Sydnessmuget på Nygårdshøyden. Faren var gartner med egen forretning. De bodde på flere adresser i Bergen sentrum gjennom sitt liv. I 1922 var Johan sjømann, men da han giftet seg i 1933 med Klara Edvarda Sverresen var han anleggsgartner med arbeidssted Muséhagen og bosted i Fosswinckelsgate. Under krigen dannet han illegale grupper og spredte aviser. Den 23. januar 1943 ble han arrestert og satt fengslet i Bergen kretsfengsel, på Ulven og på Grini. Begrunnelse for arrestasjonen var «kommunistsak». Nordås ble sendt til Tyskland 9. desember 1943 og døde i leiren Natzweiler i Vogesene i Alsace i Frankrike i mars 1944.
Ondskapen
Johan er et eksempel på den nazistiske, uforståelige ondskap med «Nacht und Nebel»-forordningen, der målet var å «tilintetgjøre gjennom arbeid («Vernichtung durch Arbeit»). Johan ble tilintetgjort.
I september 1944 ble leiren frigjort av de allierte etter D-Dagen 6. juni 1944, men fangene ble ført til ulik leire i Tyskland og ble ikke hentet ut av De hvite bussene før i mars og april 1945 – da var halvparten av fangene døde.
