1940 Metasequoia – et levende fossil som trives i Bergen

– Siri Skretting Jansen og Berit Gehrke –

Urtidstreet med det latinske navnet Metasequoia glyptostroboides Hu et Cheng var kun kjent fra fossile funn inntil oppdagelsen av rundt 100 levende individer i sentrale Kina i 1943. I dag finnes Metasequoia mage steder i verden, også i Universitetshagene. Vi har dem både i Muséhagen og i Arboretet på Milde. 

 

Dette treet står foran Historisk museum på Haakon Sheteligsplass 3. Foto: Siri Jansen, UiB.

Den store samlingen levende individer av Metasequoia ble funnet i grenseområdet mellom Hubei- og Hunan-provinsene og Chongqing kommune i sentral Kina av botanikkprofessorene Hsu Hu Wan og Chun Cheng Hu.

Urtidstreet, som man hadde regnet med døde ut for rundt 2 millioner år siden, hadde stor utbredelse i varmere klimaperioder av jordens historie (i mesozoisk og cenozoisk tid) over hele den nordlige halvkule. Fossiler er for eksempel funnet på Svalbard. Planter som man har trodd var utdødd, men som siden har «dukket opp» på avsidesliggende steder, blir nå omtalt som levende fossiler.

Siden oppdagelsen av urtidstreet for 80 år siden, har det blitt gjort mange vellykkede forsøk på å bevare det. Treets fascinerende historie har ført til at folk har dyrket det i private hager, parker, botaniske hager og arboret i mer enn 50 land. Trærne dyrkes fra frø og formeres også lett med stiklinger. De har vist seg enkle å dyrke i tempererte områder og tåler temperaturer ned til −32 °C. Tåler også vannmettede, gjørmete jordsmonn – et godt utgangspunkt for å trives på Vestlandet!

 

Muséhagens eldste Metasequoia glyptostroboides til venstre. Det ble plantet i 1950. Foto: Siri Skretting Jansen

 

Det finnes flere eksemplarer av urtidstreet i Universitetshagene, både i Muséhagen og i Arboretet på Milde. Muséhagens eldste urtidstre kom fra planteskolen til Ruys i Nederland i 1950 og er dermed så gammelt at det kan ha sitt opphav fra en av de første ekspedisjonene finansiert av Arnold-Arboretet i USA som samlet frø fra Metasequoia i Kina på slutten av 1940-tallet. Frøene fra den ekspedisjonen ble spredd til mange arboreter og botaniske hager i Europa.

Først ble urtidstreet i Muséhagen plantet i hagen, men fikk siden sin plass ved porten som ligger ut mot Universitetsbiblioteket Humaniora. I 1963 ble det på nytt kjøpt Metasequoia fra Ruys. Dette treet som står foran Kulturhistorisk museum, har ikke en høy rett stamme, men flere greiner fra en kort, tykk stamme.

Det er veldig vanlig for urtidstre å ha et betydelig utvidet basen på den rette stammen. I tillegg til de to i Muséhagen, ble det i 1963 plantet Metasequoia i Nygårdsparken, men disse er borte nå. I Arboretet på Milde finnes Metasequoia glyptostroboides i området som kalles «levende fossiler».

 

Et yngre eksemplar, plantet i Muséhagen i 1963 har dype furene stammen. Dette er et tegn på seinere vekst og kaldere klima. I varmere klima vokser urtidstreet hurtigere, og stammen blir glattere. Foto: Siri Skretting Jansen

 

Til tross for å være det korteste av det store sequoiane, kan urtidstreet vokse til en høyde på over 50 meter og kan har en stammediameter på over 2 m. Universitetshagenes trær har ikke nådd slike dimensjoner og det er heller ikke registrert frøsetting på noen av individene i anleggene.

Metasequoia tilhører Cupressaceae-familien, akkurat som de nært beslektede Sequoia (som kystsequoia eller redwoodtreet) og Sequoiadendron (mammuttre). Det latinske navnet Metasequoia betyr «som sequoia».

Naturlig voksested for dette løvfellende bartreet er nedre deler av våte skråninger og nær fjellbekker. Bladverket er lett og mykt med elegante, smale blader ordnet til to sider. De tynne bladene er lysegrønne om våren, blir mørkere utover sommeren og får en rødbrun farge før bladskuddene felles hele.

 

Fossilt avtrykk av Metasequoia samlet av Bjørn Moe på Svalbard.  Foto: Berit Gehrke.