1940 Museet holdt åpent under krigen!

– Kari Klæboe Årrestad  –

 

Da krigen kom i april 1940 ble «Historisk museum» stengt mens «Naturhistorisk museum» holdt stengt bare til påske og åpnet så igjen for publikum. I hovedsak holdt så museet åpent gjennom hele krigen.

 

«Naturhistorisk museum» ble sikret i forbindelse med krigsutbruddet og museet holdt åpne utstillinger og foredragssal gjennom hele krigen. Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen.

 

De to byggene gav museet mulighet til å beskytte gjenstander mot krigsfaren og samtidig tilby publikum en møteplass og tilgang til gjenstander og kunnskap. Da Historisk museum ble stengt, omorganiserte man og bygget om man deler av bygget for å kunne ta vare på gjenstander i kjelleren og i de lavere etasjene gjennom krigsårene.  Deler av samlingene ble etterhvert også fraktet ut og bort fra Bergen. Beredskapsplanlegging i tilfelle krig hadde man startet allerede i 1938 fordi det var politisk urolige tider og man hadde fortsatt første verdenskrig friskt i minne. Byggene sikres: Les mer om sikringen her >.  Foredrag hver uke i krigsårene: Les mer om foredrag her >

 

Museets professorkollegium i desember 1938 bestod av, bak fra venstre: Rolf Nordhagen, Wilhelm «Jack» Bjerknes og Bjørn Trumpy, sittende fra venstre: August Brinkman, Torbjørn Gaarder, Oscar Hagem, Carl Fred. Kolderup og Haakon Shetelig. En sterk og bred faglighet ved museet var et uttalt mål noe som også var essensielt for etableringen av et universitet i Bergen 10 år etter dette bildet ble tatt. Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen.

 

Trang økonomi

Den trange økonomien og krigens mange begrensinger, preget museet sterkt i krigsårene. Oppvarmingen ble dyrere, midler i banken ble sperret mens sikringsarbeidet kostet penger. Men viktig aktivitet ble opprettholdt tross de vanskelige forholdene. I 1943 er direktøren overrasket over den store inntektsøkningen museet har fått av salg av publikasjoner. De gav ut Bergens Museums Årbok, «Naturen» og Bergens Museums Skrifter i tillegg til spesielle publikasjoner. Som nevnt ble det holdt populære foredrag for publikum som trakk fulle hus. Museet var en viktig sosial arena for bergenserne i disse årene.

 

Etter okkupasjonen

Etter angrepet og okkupasjonen av Norge i 1940, ble Herbert Jankuhn utnevnt til hauptsturmführer og fungerte som tyskernes utsending i Norge for å sikre, dokumenter og ivareta kulturminner. Jankuhn var arkeolog og utførte utgravninger i forbindelse med tyske byggerier av forsvarsanlegg og andre strukturer, og sørget for at kulturminnene ble overlevert til de respektive norske museene.

Herbert Jankuhn ble i 1941 sendt til Ukraina og oppgaven i Norge ble overført til major Ernst Sprockhoff, hauptmann i Wehrmacht og arkeolog fra Humboldt-Universität zu Berlin. Sprockhoff ble her store deler av krigen og undersøkte en stor mengde lokaliteter, særlig på Sørvestlandet.

Sprockhoff var en dyktig arkeolog med spesialitet bronsealder, men altså medlem av den paramilitære Sturmabteilung (SA) fra tidlig 1930-tallet og det nazistiske partien NSDAP. Hans arbeid i Norge medførte store utgravninger på strategiske steder og hans dokumentasjon er i dag fortsatt viktig informasjon for arkeologene.

 

 

Fra boken «… und zeugen von einem stolzen Geschlecht» av Ernst Stockhoff, her i uniform sittende til venstre under krigen 1940-45. Lenke til boken: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032048171?page=0

Rehabiliteringen etter krigen

Etter krigen satt flere forskere med nazibakgrunn, blant annet Jankuhn, i amerikansk fangenskap, men de fortsatte etterhvert sine arkeologiske karrierer til langt inn på 1990-tallet. Denne rehabiliteringen er ikke klart forstått, ettersom andre personer som raseideologen Alfred Rosenberg ble dømt til døden i Nurenberg og henrettet i 1946. Stockhoff var nok ikke heller sikker på utfallet for ham selv etter krigen, skal vi se.

 

To annekdoter om Bøe og Stockhoff

Museets forskere og andre ansatte hadde klare anti-nazistiske holdninger, men både under og etter krigen var det faglig kontakt mellom dem og Himmlers utsendinger til Norge.

Professor Anders Hagen fortalte to annekdoter om Johs. Bøe og Herbert Stockhoff. Da det var klart at krigen gikk mot tap for tyskerne og de måtte kapitulere, ba Stockhoff raskt Johs. Bøe om han kunne ta vare på noen kasser med Stockhoffs eiendeler. Utfallet av oppgjøret etter krigen var ikke mulig for Stockhoff å forutse og han ønsket nok at hans faglige og private virke skulle tas vare på dersom han selv ikke kunne gjøre det. Han stolte altså på Bøe, og kassene ankom museet. Stockhoff ble rehabilitert etter krigen og kassene ble returnert til ham.

Noen år etter krigen, forteller Hagen, dro Johs. Bøe og andre norske kolleger på arkeologikonferanse i Sveits. Da de satt på bussen på vei ut på ekskursjon kom Stockhoff inn. Da ropte Bøe fra bakerst i bussen: «Weg!  Weg! Nur fur Norweger!!!» Etter sigende tok Stockhoff det pent!

(gjenfortalt til oss av forhenv. avdelingsingeniør Svein Ove Agdestein)

 

 

„Privatsammlung Amei Lang, München.,” Georg Kossack (1923-2004), zuletzt aufgerufen am 10. Juli 2024, https://ausstellungen.deutsche-digitale-bibliothek.de/georg-kossack/items/show/33.