— Asbjørn Engevik og Knut Andreas Bergsvik —
Eva Nissen Meyer Fett var den første kvinnelige arkeologen i Norge og Per Fett var den store registranten. I dag finnes det flere kvinner enn menn innenfor arkeologifaget. Men slik har det ikke alltid vært. Helt fra museet ble etablert i 1825 og langt inn på 1930-tallet, har kvinner stort sett hatt oppgaver ved museet som ikke vises igjen i arkiver og protokoller. Men noen må alltid være de første og dermed også pioner innenfor faget. Ved Bergens Museum var Eva Nissen Meyer Fett en slik kvinne.
Eva Fett var den første kvinnelige arkeologen i Norge. Hun ble født i Bergen i 1910, der hun også vokste opp. I voksen alder reiste hun inn til Oslo der tok sin magistergrad i 1933 med avhandlingen «Relieffspenner i Norden». Etter endt studier reiste hun tilbake til Bergen og begynte å arbeide ved Bergens Museum. Det arbeidet hun under Johs. Bøe som var professor i arkeolog. I tre neste årene arbeidet hun både med utgravninger runst om på Vestlandet og med samlingsarbeid ved museet. Ved museet arbeidet også traff Per Fett, som også var arkeolog og som hun hadde blitt kjent med understudietiden i Oslo. Eva og Per giftet seg rett før 2. verdenskrig og i løpet av få år fikk de fire barn sammen.
Som småbarnsmor på 40-tallet ble yrkeskarriere satt til side og arbeidet med arkeologifaget ble oftest begrenset til kveldstimene etter at barna var i seng. Eva fikk heller aldri noen fast stilling ved museet, men var utover 50- og 60-tallet engasjert i flere utgravninger, samtidig som hun forsket videre på forhistorisk bosetninger fra både steinalder, bronsealder, og eldre og yngre jernalder. I tillegg bidro hun i mange bygdebøker med kapitler om de eldste tider fra ulike områder på Vestlandet. Hun var også svært opptatt av bergkunst og gav i 1941 ut boka «Sydvestnorske helleristninger, Rogaland og Lista».
Oslogutten Per Fett viste seg raskt å bli vestlending på alle måter. Ikke minst ved å ta i bruk nynorsk i alle sammenhenger, både muntlig og skriftlig. Som arkeolog fikk hans arbeidet med registeringer av kulturminner på Vestlandet svært stor betydning. I løpet av 30(!) feltsesonger, enten til fots, på sykkel og i bil, samlet han inn opplysninger om hvilke arkeologiske kulturminner som fantes fra hele Bergens Museums distrikt. Han reiste rundt til den enkelte gård, snakket med folk om hvor gjenstander var funnet og hvor gravhauger lå, eller hadde ligget. Resultatet etter 30 år med registreringer var 80 registreringshefter fra like mange prestegjeld. Disse registreringene (de såkalte Fett-heftene), utgjør den dag i dag et verdifullt materiale som arkeologer fremdeles henviser til i utallige sammenhenger.
