– Trond Klungseth Lødøen –
I Ausevik er innhugget et mylder av motiver som gir innblikk i tankesett fra steinalderen. De er overlevert oss som et forhistorisk billedspråk. Vår utforfordring er å bevare disse eldgamle ytringene samt forsøke å avkode og forstå meningen bak figurene.
Ausevik ble offentlig kjent som følge av at det første større vitenskapelige arbeidet om Vingen ble utgitt i august 1932. Da publiserte Johs Bøe sin Felzseichnungen im Westlichen Norwegen, som utgivelse nr. 15 i skriftserien til Bergens Museum – forløperen til Universitetsmuseet i Bergen. Monografien ble sendt til en rekke regionale og lokale aviser, og fikk betydelig pressedekning. Trolig var det en artikkel i Firda Folkeblad, 18. august samme år med overskriften «Et stort bokverk» som fikk den unge bonden Tor Grønevik som hadde et småbruk i Høydalane i dagens Kinn, til å reagere og som tre uker senere, 10. september sendte et brev til Johs. Bøe;
« I bladi hev eg set um ymse Helleristningar som er funni ymse stadar på kysten her m.a. Vingen i Nordfjord. Eg såg og bilete av dei. Eg har av det kome til å tenke på at trulig er det noko slikt som stend innhogge i et berg på bøen her. Det er ein del teikningar av dyr, som alle snur hovudi vestyver. Berre konturliennar og nokre tverrstrike er synlege. Mosen er vaksen yver mange stadar so her kan vera meir enn som eg hev set. Dette til vitring um De skulda interessera dykk for uplysningane.»
Bøe ble veldig begeistret for opplysningene og besøkte Grønevik på gården Ausevik samme høst og kunne konstatere at det faktisk dreide seg om forhistoriske helleristninger. Han gjennomførte året etter en grundig dokumentasjon av de om lag 300 figurene han kunne finne. Sammenlignet med Vingen dekker Ausevik bare et lite areal på om lag 1500 m2. Motivene er nært beslektet med det vi finner i Vingen, med mange fremstillinger av det som later til å være levende hjortedyr, hjorteskjeletter, skjellettmennesker, spiraler og sirkelfigurer. Det finnes i tillegg mange andre figurer, som fremstår som sammenblandinger av fugl og firbeinte landdyr. Slående er de mange menneskeskjelettene som later til å ha vært utsatt for manipulasjon og oppdeling, hvor hode, armer eller ribbein er fjernet.
Både avbildede dyre- og menneskeskjeletter later til å være svært vitalt fremstilte og forteller kanskje noe om noe om tidligere tiders tankesett og ikke minst hvordan en forholdt seg til død, skjeletter og livets etterfaser. Motivene gir også innblikk i tidligere tiders forståelse av forholdet mellom mennesker og dyr. Arkeologiske utgravninger i nær tilknytning til bergkunsten har også bidratt til å avklare at bildene ble hugget inn i berget her for nesten 7000 år siden.
Mange helleristningsfelt har blitt kjent på lignende vis som Ausevik, ved at blest om en lokalitet at annet sted, i dette tilfellet Vingen har fått gårdbrukere til å varsle om sine oppdagelser andre steder eller simpelthen blitt inspirert til å studere hva bergflater kan inneholde av tidligere spor etter mennesker.
Bergkunsten i Ausevik er hugget inn i fyllitt som er en svært myk bergart. Til tross for at berget har vært gjenstand for utallige dagsverk med konservering, bærer det preg av å ha vært eksponert i tusenvis av år, i storm og stille, regn og frost. Bergkunsten her fortjener et vernebygg, ellers vil den snart gå tapt.