– Anna Wessman –
En vinterdag står en mann i Kvinnherad i nærheten av Baroniet i Rosendal og graver i jorda da det plutselig glimrer av sølv framfor spaden. Hva kan det være? Og i gropen er det noe mer – gull!
Bakgrunn
Dette fantastiske skattefunnet ble oppdaget i desember 1932 da gårdbrukeren Johannes Hatteberg gravde i jorda for å dyrke opp en bakkeskråning. Halsringen i sølv sto på høykanten av bakken og en gullarmring var stukket inn i. Da han grov videre, så han en stor sølvspenne. Selv om han fortsatte å søke gjennom jorden, fant han ikke noe mer. Arkeolog Johs. Bøe fra Bergens Museum (Universitetsmuseet i Bergen) kom til stedet, men han fant heller ikke flere gjenstander i jorda. Det var ingen tegn til at skatten hadde vært pakket inn i noe som helst. Hvis den har vært innpakket i for eksempel tekstil eller lær, har dette trolig råtnet bort over tid. Skatten stammer fra vikingtiden, det vil si cirka 800-1050 e.Kr. Skatten er imponerende fordi den er så massiv. Gjenstandene er i tillegg hele, noe som er sjeldent, med en totalvekt over 700 gram.
Funnsammensetningen
Skatten inneholder en armring av gull, en sølvhalsring og en stor ringspenne i sølv.
Halsringen er flettet av åtte sølvtråder, noe som er typisk for Vest-Norge. Endene er hamret ut og de tynne platene er dekorert med et mønster av trekanter. Den ene platen ender i en løkke mens den andre har en hake slik at halsringen kan låses. Ringens diameter er 20,5 centimeter og vekten er 403 gram. Dette er den største og tyngste halsringen på Vestlandet. Ringen var intakt da den ble funnet, men ble senere, under tjuveriet år 2017, ødelagt noe i den ene enden.
Armringen er snodd av to glatte gullstenger som smalner av mot endene med en liten kubisk knapp som er dekorert med et perlemønster. Dette er en velkjent armring type i vikingtiden og forekommer også i sølv.
Ringspenne er et norsk etterarbeide av en keltisk (irsk) spennetype, det vil si en kopi av et såkalt nagledekorert spenne. Denne spennen er den eneste i sitt slag i Norge og er kjempestor, lengden på nålen er nesten 20 cm. De to dyrehodene i profil som formidler overgangen fra ring til de brede plateformede partier har gapende kjeft og gjenfinnes på enkelte irske eksemplarer. I de brede partiene er det innfelte gullplater med trådfiligran som holdes på plass av sølvspiker. Selve ringen og nålen er dekorert med innstemplede trekanter. Spennen viser tydelig slitasje etter bruk, noe som tyder på at den var gammel da den ble forlatt. Dette var ganske vanlig i vikingtiden.
Hvor kom gullet og sølvet fra?
Det viktigste metallet i vikingtiden var sølv som ble et svært populært metall i smykkene i denne perioden. Gull derimot er uvanlig i vikingtiden, mens de var mye vanligere i eldre jernalder.
Edelmetall ble sjelden lagt ned i gravene og det er derfor svært få eksempler på gull og sølvsmykker fra denne perioden. De fleste sølv og gull gjenstandene kommer fra skattefunn. Slike ringer er omtalt i sagalitteraturen der konger og stormenn ga ringer for å knytte bånd og allianser.
Vikingene fikk vanligvis tak i sølv gjennom mynter, enten engelske, frankiske eller arabiske. Etter all sannsynlighet stammer sølvet i disse to gjenstandene fra nedsmeltede sølvmynter. Vekten av halsringen og spennet forteller oss at de har brukt omtrent 135 mynter til halsringen og 80 mynter til spennet. Man kan derfor spørre seg om ringene egentlig var smykker eller om de ble brukt som betalingsmiddel? Men Hattebergfunnet består av hele gjenstander så det kan ikke være ment som betalingsmiddel.
Å skjule skattene i jorden var et ikke ukjent fenomen i vikingtid. Men hvorfor og hvordan havnet skatten i bakken? Var det en gave eller et offer til en gud? Eller en midlertidig nedleggelse for å få det i sikkerhet og som eieren aldri henter? Kanskje på grunn av urolige tider? Vi vet dessverre ikke hvem som begravde skatten eller hvorfor. Men uansett hadde skatten betydelig verdi i sin tid, særlig for en enkeltperson.
Tjuveriet 2017
I august 2017 var det innbrudd i de arkeologiske samlingene på Universitetsmuseet. Tyvene kom inn i magasinene for jernalder og tok med seg over 300 gjenstander. Halsringen og armringen fra Hattebergskatten var blant de gjenstander som ble stjålet. Heldigvis ble to tredjedeler av gjenstandene returnert i november samme år, men armringen av gull fra Hatteberg er dessverre fortsatt savnet.
Kilder
Anfinset, Nils, Knut Andreas Bergsvik, Liv Helga Dommasnes, Gitte Hansen & Alf Tore Hommedal 2017. Svart natt på Universitetsmuseet. I Årbok for Universitetsmuseet i Bergen 2017, s. 7-16.
Glørstad, Zanette 2010: Ringspennen og kappen. Kulturelle møter, politiske symboler og sentraliseringsprosesser i Norge ca. 800-950. Phd Universitetet i Oslo, Oslo.
Kaland, Sigrid 2005. Vikingskatten fra Hatteberg. Baroniet Rosendal.