– Siri Skretting Jansen og Berit Gehrke –

Dinosaurer finnes i dag bare som fossiler, men innenfor botanikkens verden har vi flere eksempler på levende fossiler. Noen av dem vokser i Universitetshagene. I Muséhagen og i Arboretet på Milde  har vi flere  levende fossiler i samlingene, slik som ginkgo, skjermgran, og urtidstre.

 

Ginkgo

Ginkgo, eller tempeltre som det ofte kalles (Ginkgo biloba), er en løvfellende bartreart med vifteformete blad. Fossiler som ligner på ginkoen  er kjent fra over 250 million år gamle fossiler som tilhører tidsperioden  Trias. Treet har vært dyrket i tusenvis av år i Kina, spesielt i buddhistiske tempel. Ginkgo er trolig utryddet i naturen og har kun overlevd til nyere tid i deler av Kina. I dag plantes treet som prydeplante i regioner med temperert klima. Det eldste treet i Muséhagen ble plantet rundt 1930. På Tøyen hovedgård i Oslo står et tre som ble plantet i 1870.

 

 

Bladene til gingko er helt spesielle innen botanikken. De fleste er karakteristisk vifteformede, med en mer eller mindre dyp bule i midten. Bladformen varierer avhengig av posisjon til skuddet de vokser på, treets vekst og alder (aldersdimorfisme). Men alle bladene er todelte (dikotome) et veldig originalt trekk fra et evolusjonært perspektiv. De er lysegrønne om våren, blir mørke over sommeren og slående lysegule om høsten før de til slutt faller av.

Vanligvis er det brukt hanntrær som prydplanter i hager, parker eller langs gater. Det er derfor ikke vanlig å se frukt på trærne. Hunntrærne får en spiselig frukt, men som lukter sterkt av råtten ost.

 

 

Skjermgran

Skjermgran (Sciadopitys verticillata) hadde vid utbredelse på den tiden da store dinosaurer vandret på jorden. Mengder av bladrester som ligner skjermgran fra juratiden (200-145 millioner år siden) er blant annet funnet på Andøya i Nordland. I løpet av tertiærtiden (66-2,6 millioner år siden), ble skjermgranfamilien gradvis trengt tilbake og finnes nå bare i Japan.

Det som ser ut som nåler tolkes som omdannete skudd. De egentlige bladene er tynne, tørre og skjellformete. Skjermgran har nålformete skudd som vokser i et krans ogde har også noen uvanlige, roseformede kongler. Skjermgran liker voksesteder som er steinete, kjølige og fuktige, gjerne med årsnedbør på 1300–2600 mm eller mer. Skjermgran liker seg godt på Vestlandet og kan vokser til mer enn 20 meters høyde.

«Hellige trær» plantet ved templer i Japan kan være mer enn 1000 år gamle og rundt 30-40 m høye.

 

 

 

Welwitschiaplanten

Welwitschia mirabilis er en meget spesiell nakenfrøet plante som kun er kjent fra Namibørkenen i Namibia og Angola. I plantehuset i Muséhagen finnes ett eksemplar som kommer fra frø fra Frankfurt Botaniske hage. Den lille planten har fortsatt de to første bladene (cotyledonene) og begge sine ekte og eneste blader og det blir spennende å se hvordan den utvikler seg.

 

 

 

 

Welwitschia kalles ofte «levende fossil» fordi man antar at den utviklet seg i samme periode som dinosaurene, for om lag 200 millioner år siden. Det er funnet fossiler av Welwitschia i Brasil, noe som indikerer at planten levde før Afrika og Sør-Amerika skilte lag i Mesozoikum.. Planten har en kort underjordisk stamme og altså kun to blader. Bladene blir ca 30 cm brede og flere meter lange. Den overlever tørken med hjelp av vann fra dugg og tåke… Plantene har blitt beskrevet som langlivede og noen eksemplarer er kanskje mer enn 1000 år gamle.

Wollemiatreet

Wollemia (Wollemia nobilis) finnes i veksthuset i Arboretet på Milde. Inntil 1994 var treet kun kjent som fossil og man antok arten var utdødd for over 70 millioner år siden. I dag vet vi at det finnes igjen et lite antall trær i en avsidesliggende kløft i Wollemi nasjonalpark i Australia. Dette var det første levende beviset på dette unike bartreet. Wollemia er nå klassifisert som kritisk truet på IUCNs rødliste og det er satt i gang en internasjonal innsats for å sikre arten og dens gjenværende genetiske diversitet mot trusler som sykdommer og skogbranner. Mer enn 170 unge trær er produsert av Botanical Gardens of Sydney og levert til 28 botaniske hager i Europa, 1 i USA og 5 i Australia. Universitetshagene er nå med på å ta vare på dette unike og svært viktige genetiske materialett. Dette er deler av en «metasamling»: en samling delt av flere separate organisasjoner og tatt vare på i samarbeid for forskning og bevaring av arten for fremtiden.