– Melanie Wrigglesworth –

 

Ristningssteinen fra Kårstad var opprinnelig del av en loddrett fjellvegg ved Kleivane mellom Innvik og Utvik i Stryn, som ble sprengt da veien ble bygget i 1898. En sommerdag nesten 30 år seinere, rodde en lærer på fjorden, og så tilfeldigvis opp på støttemuren som bestod av store blokker. Der så han båter og runer!

 

 

Ingen hadde lagt merke til at det var tegn i berget før det ble sprengt, siden berget var dekket av mose. Senere ble steinen vasket ren av sjøen. Men denne dagen falt sollyset slik at figurene var tydelige.  Museet fikk melding og Haakon Shetelig reiste for å undersøke saken. På grunn av bekymring for sikkerheten til steinblokken, ble det besluttet å grave opp veien og fjerne blokken, og da ble det oppdaget flere steiner med figurer på. Alle blokkene ble tatt opp og fraktet til museet. Blokkene passet sammen som biter i et puslespill.

 

Enestående

Til sammen er det 7 komplette båter, 5-6 fragmenter av båter, en svastika og 18 runer. Båter er vanlige blant helleristninger, men det er ikke vanlig å finne svastikaer eller runer sammen med båter, og derfor er Kårstadsteinen enestående.

 

 

Båtene og datering

Båtene har en utforming som gjør at de kan dateres til førromersk jernalder (500-1 før Kristus) og romertid (ca. 1- 400 etter Kristus) og representerer dermed slutten på en lang tradisjon med å lage bergkunst. Runene, derimot, er yngre. De tilhører den eldre futhark, det eldste runealfabetet og dateres til 200-400 etter Kristus, noe som tilsvarer romertid og begynnelsen av folkevandringstiden. Noen av båtene på Kårstadsteinen er svært like en båtristning fra Austerheim som dateres til rundt 400-500-tallet etter Kristus. Det spesielle er at runene er hugget delvis over båtfigurene, slik at vi vet at runene var blant det siste som ble laget på steinen. Svastikaen dateres til rundt 400-tallet. Denne figuren er et gammelt solsymbol, og finnes som dekor på gjenstander fra hele jernalderen.

 

Runeinnskriften

Runeinnskriftene er tolket som ek aljamarkiR og baij R. Den lengste innskriften er tolket som «jeg, den fremmede» eller «jeg, den som kommer fra et fremmed land». Den korte innskriften er mer usikker, da den nest siste runen ikke kan tydes. Noen runeforskere mener at den skal tolkes som «kriger» eller «fra Bøhmen».

 

Hva betyr funnet?

Kårstadsteinen inneholder flere lag av bergkunst, laget med noen hundre års mellomrom. Stedet må ha vært viktig for lokalbefolkningen over lang tid, også etter at tradisjonen med å lage bergkunst var over. Vi vet ikke hvorfor man sluttet å lage bergkunst, og vi vet heller ikke med sikkerhet når tradisjonen sluttet. Det ser ut til at dette skjedde i løpet av de siste århundrene før vår tidsregnings begynnelse. På Kårstad begynte man å lage nye bilder etter et opphold på flere hundre år. Det betyr ikke at stedet ikke har hatt betydning i mellomtiden. Nettopp det at man velger å komme tilbake og lage nye bilder kan indikere at ristningenes betydning har bestått. Folk har visst om dem, og de har kanskje hatt historier om hva tegnene betydde og hvem som laget dem.

Vi vet ikke hvorfor runene ble laget eller hvem som laget dem. Runene viser til en person, runeristeren, som har ønsket å fremheve seg selv og det vedkommende representerte. Det å riste runer var ikke noe alle kunne, slik at å legge til runer på et sted som allerede hadde en betydning kan ha gjort runeinnskriften ekstra kraftig eller betydningsfull. Runene kan ha representert en ny tid, der bergkunsten representerte eldre tradisjoner, og Kårstad kan dermed ha vært et sentralt sted for lokalbefolkningen.