– Kari Klæboe Årrestad –
I dag troner støtten av museets grunnlegger stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie på den åpne plassen foran museumsbygningen på Muséplassen 3. Støtten er symboltung. Christie selv holder den norske grunnloven i hendene og peker mot den. Ved føttene ligger riksløven.
Støtten
Støtten er utført i bronse og tegnet av billedhugger Christopher Borch. Den sto ferdig og ble avduket 17.mai 1868. Det ble samlet inn penger nasjonalt for å finansiere den. Den ble først plassert på Torgallmenningen midt i hjerte av Bergen sentrum.
I 1916 brant store deler av Bergen sentrum i den svært omfattende og ødeleggende Bergensbrannen. Christiestøtten ble reddet og satt bort på lager i flere år.
I forbindelse med museets 100-årsjubileum i 1925, ble støtten flyttet opp til museumsbygningen. Den fikk da en ombygget sokken med en løve plassert ved Christies føtter.
Løven og sokkelen
Løven ble satt opp sammen med støtten og sokkelen da den ble flyttet til Museplassen i 1925. De er begge av grovt hugget, mørk larvikitt. Det er en bergart som var lite brukt før 1880-årene, men ble svært populær i polert form på grunn av et vakkert fargespill. Også trappen opp til museets inngang er av larvikitt.
Løven ble tegnet av billedhugger Wilhelm Rasmussen (1879 – 1965). Han var professor ved Statens Kunstakademi. Han ledet blant annet arbeidet med restaurering av Nidarosdomen fra 1907 – 1917. Han ble allerede i 1933 medlem av det fasistiske partiet Nasjonal Samling (NS). Under krigen var han nært knyttet til Vidkun Quisling og sympatiserte med hans NS-politikk. Etter krigen ble han fradømt sin stilling og fikk etter det få oppdrag. Men mange verk etter Rasmussen står fortsatt rund om i Norge slik som Olav Tryggvason statuen i Trondheim og Sagasøylen i Lom.
Muséplassen
Arealet foran museumsbygningen trengte en utforming som passet til formålet, Christiestøtten og byggets estetikk. Det ble utlyst konkurranse som ble vunnet av arkitektene Finn Berner og Ole Lind Schistad. Berner hadde stått for utformingen av Torgalmenningen. Muséplassen ble nå formet som en halvbue med konsentriske ringer og linjer i vekselvis mørke og lyse felt. Rundt sokkelen av Christiestøtten ligger store brostein av eidfjordgranitt, og utover er det vekslinger mellom den brune iddefjordsgranitten og den hvite tronhjemitten fra Årdal.
Kilder
Jansen, Øystein og Heldal, Tom: Steinbyen Bergen.