– Siri Skretting Jansen –

«Idag er det Museets dag. Fra den tidlige morgen har flagene vaiet fra offentlige og private bygninger til ære for den institution som idag feirer sit hundred-aarsjubilæum.» Dette stod å lese på første side av Bergens Tidende lørdag 25. april 1925. Avisen hadde da i flere dager hatt utfyllende artikler om museets historie og dets fagfolk.

 

 

Da museet ble feiret av «alle»!

Da Bergens Museum feiret sitt 100 års jubileum, var det en viktig milepæl for museet som i løpet av perioden hadde vokst frem til å bli en viktig institusjon for forskning, samlingsforvaltning og formidling; ikke bare for Bergen og Vestlandet, men for hele Norge. Museet hadde også viktige internasjonale forbindelser.

 

 

Til jubileet ble det utgitt et jubileumsskrift på 528 sider som omhandlet museets utvikling fra 1900 til 1925 en historisk beskrivelse av de enkelte fag ved museet. Til 75 års jubileet i 1900 hadde daværende direktør Jørgen Brunchorst skrevet boken om Bergens Museum.

 

 

Jubileumsboken fra 1925 gir et interessant innblikk i hvordan museet hadde utviklet seg og hvordan de ulike fagene med sine ansatte hadde posisjonert seg frem å bli til det som da ble omtalt som en høyskole på Vestlandet og som 21 år senere skulle bli Universitetet i Bergen. Boken er utgitt av museets styre og skrevet av museets ansatte med direktør Carl Fredrik Kolderup i spissen.

Kanskje vel så interessant som å gjengi historien her, er det å gi et lite innblikk i hvordan institusjonen ble feiret av seg selv, av byen og av andre institusjoner i inn- og utland. I utgangspunktet hadde museets jubileumskomite bestående av preses Lothe, direktør Kolderup og professor Shetelig kun planlagt et enkelt festmøte på dagtid og en festforestilling på teateret om kvelden. Det skulle kun inviteres et fåtall utenbys gjester. Dette på grunn av museets pressede økonomi. Men festprogrammet ble endret så seint som 17. april da det kom en ekstrabevilgning fra Bergen kommune på kr 5.000. Programmet ble utvidet med en festmiddag blant annet for vitenskapsmenn fra en rekke nordiske vitenskapelige institusjoner.

 

 

I BT kan vi lese hvem som kom for å delta i feiringen; Kong Haakon, statsminister Mowinckel, odelstingspresident Vefring, ordfører Moe Nilssen, borgermester Lie og en rekke andre prominente menn.

Klokken ett startet festmøtet i Det gamle teater på Engen og museets preses, apoteker Johan Lothe, holdt festtalen. I talen hyller Lothe de mange menn, fra starten med Christie og Neumann, via Danielsen og Brunchorst til Kolderup, som har jobbet hardt for å bygge opp og utvikle museet. Talen er vel verd å lese i dag, for den gir et innblikk i en annen tid da enkeltpersoner betydde mye mer for institusjonsutviklingen, enn det som kanskje er tilfellet i dag.

 

 

Det ble fremsatt en rekke hilsener fra ulike institusjoner i Norge og fra Danmark og Sverige. Hele listen ble gjengitt på første side av BT. Det ble også referert til de rundt 100 telegrammer museet hadde mottatt.

Mandag 27. april kunne bergenserne lese utførlige referater fra lørdagens festmiddag for 250 gjester i «Den gode Hensigt»s festsal og søndagens festforestilling på Den Nasjonale Scene. Kveldens stykke var «Jan Herwitz» av Hans Wiers-Jenssen. Taler og hilsener var gjengitt og kommentert av avisen.

 

I anledning av jubileet, ble statuen av museets grunnlegger Wilhelm Frimann Koren Christies flyttet fra Torgalmenningen til Muséplass hvor han 100 år senere fortsatt troner på toppen av gaten som bærer hans navn, Christies gate.