– Asbjørn Karlsen og Kari Klæboe Årrestad –
Kvinner i akademia har vært usynlige lenge – en av dem er Astrid Karlsen. Hun var Norges første kvinnelige soppspesialist som gjorde et betydelig pionerarbeid på slimsopp, en gruppe av sopp som bare Axel Blytt på 1890-tallet hadde studert før henne. Det er først i senere år at studier av slimsopp er tatt opp igjen og at vi har forstått betydningen av Astrids arbeid. Hun var tidlig en botanisk pioner. Hun ble også en sosial, politisk og humanitær pioner!
Soppspesialist med forkjærlighet for plantefysiologi
Astrid ble ansatt i Muséhagen i Bergen allerede i 1920, allerede før hun hadde avlagt sin embetseksamen. Hun ble student i Bergen med Oscar Hagem som veileder. Han studerte jordsopp og påvirket nok hennes valg av spesialitet. Hagem kom til Bergen i 1911 som stipendiat og ble ansatt som professor 1920.
Astrid avla sin embetseksamen i 1922 etter et studieopphold ved Harvard University. Hun ble da amanuensis i det som den gang var den vitenskapelige hagen «Botanisk Hage». Her hadde hun ansvar for innsamling av belegg, artsbestemmelser, etikettering og oppfølging av kartoteket.
Astrid Karlsen var opptatt av plantefysiologi og startet å arbeide med plantecellenes respirasjon. Dette var nybrottsarbeid her i landet, men i utlandet hadde Professor Winthorp J. van Leuven Osterhout ved Harvard University også satte i gang med lignende undersøkelser. Karlsen skulle undersøke hvetekorns respirasjon med og uten oksygentilgang, noe hun selv mente var «nyttig for å finne ut hvordan hvete best kan oppbevares».
Men i det daglige arbeid i Muséhagen ble ikke plantefysiologien sentral, noe botanikere etter henne har pekt på som synd både for Astrid personlig, men trolig også for fagligheten ved museet. Hennes kvalifikasjoner innen dette feltet ble ikke utnyttet.
Sammen med Knut Fægri gjenopplivet hun «Den vestenfjeldske soppforening» stiftet i 1902, og under krigen utgjorde Astrid sammen med Thora Grahl-Nielsen og museumsassistent Esther Solensteen foreningens styre. Ifølge museets Årsmeldinger var Astrid Karlsen tidvis også Bergens uoffisielle soppkontrollør.
Norske Kvinnelige Akademikere (NKA) og mange flere!
Fra 1935 starter Astrid sitt politiske og sosiale engasjement med først å stifte Bergens krets av Norske Kvinnelige Akademikere der hun også var leder i 1953-55. En periode før krigen var hun leder av Kvinnelig diskusjonsklubb og nestleder i Yrkeskvinners klubb. Hun var medlem av «Den kommunale beredskapskomité» som fungerte like før krigens start. Da så den frivillige «Kvinnelige arbeidstjeneste» tok til sommeren 1940 ble hun leder av denne.
Astrid var medlem av partiet Venstre. Hun var i mange år medlem av styret i Bergens Venstrekvinnelag og Bergens Venstrelag. Hun var også i to perioder like etter krigen vararepresentant i Bergen bystyre. I 1945 stod hun på tredjeplass på Venstres stortingsliste, men måtte avstå på grunn av sykdom. Hun var likevel nestleder i Bergens Venstrekvinnelag fram til 1955.
Det illegale arbeidet og arrestasjoner
Gjennom foreningen «Kvinnenes arbeidshjelp» ble Astrid involvert i illegalt arbeid for Hjemmefronten under krigen. I regi av Kvinnenes arbeidshjelp gav hun økonomisk støtte til familier til fengslete motstandsfolk. I tillegg deltok hun i innsamling av sanitetsmateriale som kunne brukes ved en eventuell alliert invasjon. Astrid hadde forbindelse med en militær gruppe og sørget for at materiellet kom i rette hender. Dette engasjementet var nok grunnen til at hun i 1941 ble arrestert og satt fengslet fra 26.mai til 15. juni i påvente av at saken hennes ble gransket. Dokumentene sier ikke noe konkret om hva mistanken gikk ut på. Fem ganger ble hun hentet til Gestapohuset i Veiten 3 for avhør i til sammen ni timer.
«Ugressdamene på Blomstertorget»
Under krigen skrev Astrid boken «Ugress er også mat» sammen med Thora Grahl-Nielsen. De to gav foredrag, demonstrasjoner og smaksprøver blant annet på Torget i Bergen. Temaet var aktuelle surrogater som kan hentes i naturen. De to ble etter hvert kjent som «Ugressdamene på Blomstertorget».
De første tiårene av 1900-tallet var Astrid Karlsen sin akademiske utvikling høyst uvanlig for en kvinne med hennes bakgrunn. Hennes videre akademiske karriere så også meget lys ut, men den ble verken rettlinjet eller lang. På grunn av sykdom endte den med en tidlig pensjonering. Likevel etterlot hun seg en faglig, politisk og sosial arv verdt å ta vare på og som er høyt verdsatt ved museet.
Kilder:
Årringen 2019. Fulltekst i BORA >
Karlsen, Asbjørn. «Amanuensis i botanikk Astrid Karlsen – en bemerkelsesverdig karriere for ei kvinne fra bygda». Årbok for Universitetsmuseet 2023.
«Ugress er også mat» av Grahl-Nielsen, Thora og Karlsen, Astrid 1941. Nasjonalbiblioteket >