Over:  Oversiktstegning av ruinen på St. Mariæ Kirkegaard ved Klokkersundet i Borgundkaupngen, datert 4.5. 1912. Tegning: Gerhard Fischer.

 

– Gitte Hansen –

Borgund er en nedlagt by, som i dag ligger under gresstorven på Borgundgavlen utenfor Ålesund. I middelalderen var Borgund en av Norges 16 byer og i 1384 omtales stedet som en av ‘de små kjøpsteder’ i Norge. Borgund var også tingsted og det kan ha stått tre, kanskje fire kirker her.

 

Borgund er nevnt i sagalitteraturen, blant annet skal Håkon Jarl og hans sønn ha vært på besøk her før slaget mot Jomsvikingene i år 985. Stedet omtales også i forbindelse med hendelser etter slaget ved Bokn i 1027. I 1570 nevnes Borgund for siste gang, så blir det stille i de skriftlige kildene. Historieskriveren Jonas Ramus forteller at «på Borgunds Prestegaard siges det før ʻat have været Kiøbstadʼ» (Ramus, 1735, 177), mens Hans Strøm, den senere topograf og naturforsker, som vokste opp på prestegården (1766) ikke skal ha sett spor etter en kjøbstad på prestegårdsjordet. Tradisjonen om en «kiøbstad» holdt seg likevel levende gjennom 1800-tallet, selv om det ikke var synlige spor som kunne fortelle om det som en gang hadde vært.

 

 

 

Men så begynte ting å dukke opp! Under nyrydningsarbeid i mars 1912 kom forpakteren på Borgund prestegård ned på restene av en gammel mur. Han varslet til Fortidsminneforeningen i Bergen, som ba arkitekt Gerhard Fischer om å dra til Ålesund, for å undersøke det man trodde måtte være en gammel kirkeruin.

Fischer kom til Borgund 23. april 1912, og han «satte straks næste dag arbeidsfolk i gang med fortsatt utgravning» (Fischer, 1912). Det fremgår ikke av dokumentasjonen, om Fischer deltok i selve gravearbeidet, men han sto for strategien og instruerte arbeidsfolkene om å grave frem murverk og fundamenter til ruinen. Da det 2. mai var klart at de ikke ville finne «noget mere av virkelig interesse for kirken» (Fischer, 1912), ble arbeidet avsluttet. Det står i Fischers rapport fra feltarbeidet at det noen steder ble gravd dypere enn det egentlige murverket, men «uten at der blev fundet andet av interesse end et løst brudstykke av en marmorsten med utydelige merker efter et kors» (Fischer, 1912). Hele arbeidet ble betalt av Sundmörs historiske lag og Aalesunds museum.

 

 

Fischer målte inn ruinen og skjelettfunn innen ruinen. Han registrerte også en del løse bygningsstein av marmor som lå dels i prestegårdshagen, dels var innmurt i «Laavebroen» ved prestegården.  Han regnet med at disse steinene kunne ha tilhørt kirken ved Klokkersundet, men var kildekritisk og tok sine forbehold rundt dette. Steinene kunne også stamme fra noen av de øvrige middelalderkirker i Borgund.  Femte mai reiste Fischer fra Ålesund og ti dager senere forelå rapporten (datert 15 mai 1912). Rapporten er på fire håndskrevne sider og med to «blad». Disse bladene er flotte oppmålingstegninger av ruinen og detaljtegninger av de løse bygningsstein som han hadde funnet på Borgundgavlen. Ruinen og de løse bygningssteinene som Fischer dokumenterte ligger synlig i dagen i friluftsområdet ved Viti Middelaldermuseet på Borgundgavlen i Ålesund.

 

 

Undersøkelsen av kirkeruinen ved Klokkersundet i 1912 ble begynnelsen på Fischers lange karriere som gravende arkitekt. Frem til midten av 1950-tallet var middelalderarkeologien i Norge så godt som ensbetydende med Gerhard Fischer. Undersøkelsene av en lang rekke store monumentale middelalderbygg i Norge har Fischers fingeravtrykk.

 

 

 

 

Arbeidet på ruinen ved Klokkersundet ble også den første av en lang rekke arkeologiske utgravninger på Borgundgavlen. De mest omfattende foregikk fra midten av 1950-tallet og opp gjennom 1960-tallet, hvor 5300m2 ble gravd ut. Det har langt på vei vært Universitetsmuseets arkeologer som har hatt faglig ledelse av utgravninger etter 1912. I 1940 var Per Fett på plass, og mellom 1954 og 1982 var Asbjørn E Herteig leder for utgravningene. I norsk middelalderarkeologisk sammenheng er undersøkelsene i Borgund fremdeles de største utenfor de eksisterende middelalderbyene Bergen, Oslo, Trondheim og Tønsberg. I 2019 startet Borgund Kaupang Prosjektet (BKP) som ledes fra Universitetsmuseet. I dette tverrfaglige prosjektet forskers det på det store arkeologiske materialet som er samlet inn og dokumentert gjennom, mer enn 30 arkeologiske feltsesonger på Borgundgavlen. Du kan finner mer om dette her:  Borgund kaupang | Universitetet i Bergen (uib.no)

 

 

Kilder

Arkiv Riksantikvaren: 19-00005-190 15.05.1912. Signert – A-321 Borgund. Mariakirken. Rapport fra utgravning St. Mar 1165861_1_1

Fischer, G. (1912) Indberetning om undersökelse og utgravning av St Mariæ Kirkegård i Borgund, Topografisk arkiv, Sunnmøre, Ålesund Gnr 43, Br 1. Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen.

Larsen, A. J. (2008) Borgund på Sunnmøre – de eldste konstruksjonene, i: Andersson, H., Hansen, G. & Øye, I. (red.), De første 200 årene – nytt blikk på 27 skandinaviske middelalderbyer. UBAS Nordisk. Bergen: Institutt for arkeologi, historie, kulturvitenskap og religion, Universitetet i Bergen, 41-56.

Ramus, J. (1735) Norriges Beskrivelse : hvorudi dette Riges Strekning, Beskaffenhed og Deeling udi visse Lehn, Biskopsdømmer, Provstier, Præstegield, Laugdømmer, Fogderier, Tinglaug &c., saavelsom Indbyggernes Tilstand og Næring, tillige med adskillige… Kiøbenhavn: H.M. Majsts. og Univ. Bogtrykkerie, af J.J. Høpffner.