– Endre Willassen –

«Den 29 januar 1911 uteksaminerte professor Appellöf den første elev, som er utgaat her fra Museet, nemlig fiskeriassistent Oscar Sund, der erholdt hovedkarakteren m.g. (2.08).» Dette skrev professor Brinkmann i museets årsberetning for 1911.

 

Sunds lærestol i zoologi

Grunnkapital til «C. Sundts fond til en videnskabelig lærestol ved den vordende høiskole i Bergen» ble overdratt til Bergens Museum i 1903. Det tok noen år før kapitalen hadde forrentet seg til det beløpet som var ansett nødvendig for oppstarten av en lærestol. Det var ikke lagt noen faglige føringer i fondet, men museets styre besluttet i 1906 at det skulle opprettes en lærestol i zoologi. Denne avgjørelsen var klart tuftet på den faglige anseelsen J. J. A. Appellöf hadde opparbeidet ved museet siden han ble tilsatt som førstekonservator etter Fridtjof Nansen i 1890 (1).

 

Den første (uoffisielle) professoren

Appellöf hadde allerede undervisningserfaring som dosent ved Universitetet i Uppsala, da han tiltrådte i stilling ved museet. Han kom til å spille en sentral rolle i ulike opplæringsaktiviteter ved Biologisk Stasjon. Appellöf hadde blant annet hovedansvar for undervisningen ved de internasjonale kursene i havforskning som museet, i samarbeid med Fiskeristyrelsen, hadde arrangert siden 1903. I 1904 hadde Appellöf fått et dosentstipend og i tillegg begynt med videregående kurs for skolelærere (2). Fra 1. januar 1907 ble han formelt ansatt som den første innehaver av C. Sundts lærestol. Han holdt da en tiltredelsesforelesning «Udviklings– og arvelighetsteorier i belysning af den nyere biologiske forskning» (3). 

 

Tidlige undervisningstiltak

Museet var slett ikke ukjent med å tilrettelegge for akademisk utdanning. Nansen hadde jo tatt sin doktorgrad med veiledning fra D.C. Danielssen og G.H. Armauer Hansen. Men spesielt etter at Biologisk Stasjon på Marineholmen var ferdigbygd, kom det mange studenter fra inn- og utland for å arbeide med sine forskningsoppgaver der. Blant disse var for eksempel Kristian E. Schreiner som på den tiden studerte mollusker, men som senere høstet stor ære i Det Norske Videnskapsakademi for sin «fysiske antropologi» (4, 5), og som siden har fått sitt navn knyttet til de kontroversielle Schreinerske samlinger i Oslo. Blant utenlandske lærlinger var for eksempel Ernst Haeckels student fra Jena, Willy Küchenthal, som senere korresponderte flittig med Appellöf i Bergen (6). «Kükenthal – Zoologisches Praktikum» ble etter hvert en klassisk lærebok, som også ble brukt som pensum i min egen tid som zoologistudent på 1970-tallet. 

 

 

Den første kandidaten

Men Bergens Museum var ennå ikke en selvstendig, akademisk utdanningsinstitusjon. Oscar Sofus Sund var fersk zoologistudent ved universitetet i Kristiania da han først kom til Biologisk stasjon i Bergen (7). Høsten 1903 deltok han i det andre internasjonale kurset i havforskning (8). I 1908 fikk Sund jobb som assistent for Johan Hjort i Fiskeristyrelsen, som ennå var tett knyttet til samarbeidet med Biologisk Stasjon og forskningsskipet «M/S Michael Sars». Da Sund leverte sin avhandling for cand.real.-graden (9), var Appellöf betrodd rollen som eksaminator, på vegne av Det Kongelige Frederiks Universitet. På dette tidspunktet var han ved avslutningen av sin tid i Bergen og reiste fra Møhlenpris med sin familie for å bli professor i Uppsala. I april samme år ble Appellöf erstattet av August Brinkmann d.e. som besitter av Sunds lærestol. Han tiltrådte med en forelesning om «Menneskets avstamming».

 

Senere karriere

Etter eksamen fikk Oscar Sund fast tilsetting i Fiskeridirektoratet. Han ble senere fiskerikonsulent og faglig leder for «Havforskningen» fram til han i 1943 omkom under bombingen av hurtigruteskipet «St. Svithun».  Selv om Sund sin forskning særlig rettet seg mot fisk og fiskerier, gjorde han også vitenskapelige studier av andre dyregrupper.  I museets vitenskapelige samlinger finnes blant annet materialet av glassreker (Pasiphaea), som Sund studerte og publiserte i Bergens Museums Årbok (10).

 

Kilder

1. Endre Willassen og Anne Helene Solberg Tandberg. 2020. Appelløfs blekksprut. Årbok for Universitetsmuseet I Bergen 25, s.130-141. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/2994786
2. August Brinkmann. C. Sundts zoologiske lærestol ved Bergens Museum. S 403-416 i Bergens Museum 1925. En historisk fremstilling redigert av professorkollegiet. John Griegs Boktrykkeri, Bergen.
3. A. Appellöf. Udviklings- og arvelighetsteorier i belysning af den nyere biologiske forskning. https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1907-06.html
4. Halvtan Bryn og Kristian E. Schreiner. 1929. Die Somatologie Der Norweger. Nach Untersuchungen an Rekruten. Skrifter utgitt av det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Mat.-naturv. Klasse, 1929. no. 1.
5. Jon Røyne Kyllingstad. 2014. Measuring the Master Race: Physical Anthropology in Norway, 1890-1945. Cambridge, UK: Open Book Publishers, 2014. http://dx.doi.org/10.11647/OBP.0051.
6. Endre Willassen. Hvem var Appellöf. https://evertebrat.w.uib.no/2016/03/07/hvem-var-appellof/
7. Ole Nordgaard. 1922. Nogle minder fra den biologiske stasjon ved Puddefjorden. Naturen 46 (7-8), s 206.https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1922-07.html
8. Vera Schwach. Havet, fisken og vitenskapen. Fra fiskeriundersøkelser til havforskningsinstitutt 1860-2000. https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/handle/11250/192580
9. Oscar S. Sund. 1911. Undersøkelser over brislingen i norske farvand væsentlig paa grundlag av “Michael Sars’ ” togt 1908. Hovedoppgave i zoologi, Universitetet i Kristiania.
10. Oscar Sund. 1913. The Glass Shrimps (Pasiphæa) in Northern Waters. Bergens Museums Aarbok. 1912(6): 1-17, pls.1-3.