– Siri Skretting Jansen –

 

Fra menneskefølte jordskjelv til registrering med moderne utstyr – Bergen fikk Norges første seismograf i 1905. I kjelleren i Muséplassen 3 kan vi fortsatt se restene etter Norges første seismograf. Det vil si, vi ser fundamentet til seismografen i gulvet. Den eldste seismografen fra 1905, er bevart i magasin.

 

 

Måtte selv bekoste den

Historien om hvordan Bergen og Norge fikk sin første seismograf eller jordskjelvsstasjon, starter med tilsetting av Carl Fredrik Kolderup (1869-1942) som Bergens Museums første geolog i 1898. Allerede i 1899 overtar han og museet ansvaret for å registrere jordskjelv i Norge og i 1900 blir første søknad om økonomisk støtte til en seismograf sendt til myndighetene. Opplysninger om jordskjelv baserte seg inntil da på innsendte observasjoner fra folk rundt om i landet. Slike makroseismiske jordskjelvstudier var en omstendelig og tidkrevende oppgave og ikke minst mindre faglig korrekt enn registreringer ved hjelp av nye instrumenter.

 

 

Det ble i flere omganger søkt om økonomisk støtte til en seismograf uten positivt resultat, men i 1904 fikk museet klarsignal fra Universitetet og departementet i Kristiania til å opprette en jordskjelvstasjon. Museet måtte imidlertid selv bekoste instrumentet. Kolderup ble derfor nødt til å finne et instrument som ikke var for dyrt i innkjøp eller kom til å gi museets for store årlige driftskostnader.

15. november 1904 bevilget museets styre midler og seismografen ble bestilt dagen etter, men på grunn av stor etterspørsel kunne den ikke leveres før 29. april 1905.

 

Et «Strassburger Schwerpendel»

I tidsskriftet Naturen, utgitt av Bergens Museum, skriver Kolderup i 1905 en artikkel «Norges første jordskjælsstasjon.» om hvordan prosessen med å skaffe museet en seismograf har vært. Han forklarer hvorfor han valgte «Strassburger Schwerpendel» fra firmaet J. & A. Bosch i Tyskland etter selv å ha vært i Strassburg høsten 1904. Her fikk han sett samtidens første jordskjelvforskere professorene Gerland, Rudolph og Weigand eksperimentere med seismografen. Videre i artikkelen beskriver Kolderup hvordan seismografen med horisontalpendel virker og hvordan arbeidet med å tilrettelegge for et rom i museets kjeller for seismografen ble gjennomført. Gulvet i kjellerrommet måtte graves opp og på 2,2 meters dyp fant man fast fjell til å bygge fundamentet for instrumentet på.

 

 

Viktig for utviklingen av fremtidens oljeindustri!

25. mai er Norges første jordskjelvstasjon på plass. Den består av to seismografer med horisontalpendel montert 90 grader på hverandre slik at den ene pendelen svinger i N-S retning og den andre i Ø-V retning. 9. juli blir det første jordskjelvet (i Vest-Mongolia) registret ved Bergens Museum. Det kjente jordskjelvet i San Francisco 18. april 1906 som ødela rundt 80 prosent av byen og hvor mer enn 3.000 mennesker mistet livet, ble selvsagt registret ved den nye jordskjelvstasjonen. I løpet av de første 10 årene registreres ca 70 skjelv. Bosch-seismografen var i drift frem til 1959.

Det er ikke i denne artikkelen mulig å gi en utfyllende beskrivelse av hva etableringen av en jordskjelstasjon ved Bergens Museum, har betydd for utviklingen av fagfeltet seismologi i Norge, men hadde det ikke vært for miljøet i Bergen hadde utviklingen av Norge som oljenasjon ikke fått den samme starten og fremdriften som den fikk. Etter etableringen av Universitetet i Bergen i 1946, vokste ulike fagmiljøer frem ved det nye matematisk-naturvitenskapelige fakultet og geofagene var intet unntak. Jordskjelvstasjonen ble etter hvert et eget institutt, med forskning og undervisning innen deler av geofysikken. Seismologi var hovedverktøyet i arbeidet for å finne olje på norsk sektor i Nordsjøen på 1960-tallet. Bergensmiljøet bidro sterkt i starten og utover på 1970- og 1980 tallet med forskning og utvikling og ikke minst med å utdanne seismologer til den nye industrien.

 

 

«Når jorden skjelver»

med utstillingen «Når jorden skjelver» i 2005, markerte jordskjelvstasjonen ved Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Bergen Museum at det var 100 år siden den første seismografen ble installert på museet. I utstillingen ble det gitt et generelt overblikk over jordskjelv som naturfenomen, dets konsekvenser og hvordan samfunn rammes ved kraftige skjelv. Videre ble de grunnleggende prinsipper ved jordskjelv forklart og demonstrert ved eksempler. Utstillingen hadde flere interaktive installasjoner hvor publikum kunne få bedre forståelse for naturfenomenet jordskjelv. Den mest populære installasjonen var utvilsomt et «ristebord» som gav publikum som stod på bordet, en opplevelse av hvordan kraftige skjelv kan føles på kroppen.