– Endre Willassen –
Ti år etter at museet hadde etablert Biologisk Stasjon på Marineholmen, hadde de ressurser nok til å utlyse et internasjonalt kurs i havforskning. Det meldte seg 16 deltakere fra syv land til det første kurset som ble holdt i perioden januar til mars 1903.
Det første kurset
Det første havforskningskurset var et tydelig uttrykk for faglige ambisjoner og selvtillit i det bergenske havforskermiljøet. Etter at Fiskeristyrelsen ble etablert her i 1900, hadde museet forsterket staben med stipendiat Haaken Gran, og ved Fiskeristyrelsens forskningsgruppe hadde Johan Hjort og hans assistent Helland-Hansen mye å formidle. Ved det første kurset, i 1903, var lærere og tema som følger:
- Adolf Appellöf, konservator, Bergens Museum:
Systematisk gjennomgang av Nordhavets fisker og evertebrater. Bunnfaunaens biologi. - Haaken Hasberg Gran, docent, Bergens Museum:
Nordhavet og Nordsjøens planktonalger, deres, systematikk, biologi og utbredelse. - Bjørn Helland-Hansen, assistent, Fiskeristyrelsen:
Oseanografiske undersøkelsesmetoder. Nordeuropeiske farvanns hydrografi. Teoretisk hydrografi. - Johan Hjort, forskningsleder, Fiskeristyrelsen:
De viktigste fiskeartene i Nordhavet. Gyteplasser, egg, yngel, vekst og vandringer.
Erfaringer fra det første kurset var at vær- og lysforhold i januar ikke var særlig gunstig for feltarbeid med studenter. Dessuten passet tidsperioden dårlig med universitetenes undervisningsterminer. Derfor flyttet man kursene til høsten, og allerede samme høst kom det 15 nye deltakere.
I kursene hadde man ekskursjoner i fjordene rundt Bergen. Innsamlet materiale ble bearbeidet og identifisert av deltakerne, med veiledning av lærerne. Her var konservator James Grieg en viktig medarbeider.
Store bølger
Kursene var en økonomisk belastning for museet og Brunchorst, som var blitt leder for museet i 1901, ville ikke støtte slik virksomhet. Men med innsamlede penger fra ulike fond kunne kursene fortsette. Konflikten om kursene toppet seg på ny i 1905, da styret vedtok å legge ned Havforskerkursene. Det ble det bråk av. Også Bergens Tidende engasjerte seg i protestene. Da et nytt styre vedtok å budsjettere for fortsettelse av Havforskerkursene, førte det til at Brunchorst sa opp sin stilling ved museet og gikk inn i diplomattjeneste.
Kursets videre liv
I 1905 kom museets geolog, dosent Carl Fredrik Kolderup, og stipendiaten Désiré Philippe Damas, som studerte zooplankton, med i undervisningen. Gran ble professor i Oslo, og stipendiat E. Jørgensen tok over som lærer i planteplankton. Hjort holdt sin siste forelesning i 1907, og da Damas ble professor i Liège i 1910, fikk konservator Paul Bjerkan hånd om hans undervisningsoppgaver. Både Damas og Bjerkan hadde tidligere gjennomgått Havforskningskurset. Appellöf deltok sist på kurset i 1911. Da forlot han Bergen etter snart 11 års tjeneste ved museet og ble professor i Uppsala. Den nye zoologen var dansk og het August Brinkmann. Torbjørn Gaarder deltok også i undervisningen ved kursene. Han hadde blitt ansatt som assistent ved Biologisk Stasjon i 1911, der Helland-Hansen var sjef siden 2006. Hans spesiale var kjemisk oseanografi.
Fra 1913 fikk Museet et eget forskningsskip, «M/S Armauer Hansen», som også ble benyttet i Havforskerkurset. Krigen satte i 1914 en stopper for utenlandsk deltakelse, og Havforskerkursene ble nedlagt.
I sin oppsummering av Havforskningskursene hadde konservator Grieg følgende oversikt for studenttall gjennom årene:
Tyskland 63, Norge 29, Østerrike-Ungarn 20,
Russland 20, Sveits 9, Danmark 8, England 9,
Belgia 3, Sverige 2, Finland 2, Italia 2, Japan 2,
Frankrike 1, Nederland 1, USA 1.
Kilder
James A. Grieg, Havforskningskursene. S 487- 497 i Bergens Museum 1925. En historisk fremstilling redigert av professorkollegiet. John Griegs Boktrykkeri, Bergen