1900 Studier av fugleegg

Over: Vipeegg under klekking. Foto: Terje Lislevand, Universitetsmuseet i Bergen.

 

– Terje Lislevand –

 

Mange dyr legger egg, men fuglenes egg er unike med sine harde, kalkrike skall. Eggene kommer i et mangfold av farger, og i varierende form og størrelse. Detaljerte studier av egg kan fortelle oss mye om ulike sider av fuglenes økologi og evolusjon.

 

Eggsamlinger

For noen tiår siden var det å samle på fugleegg en ganske utbredt aktivitet blant naturinteresserte i mange land – også i Norge. Med få unntak er det imidlertid nå forbudt å samle egg fra ville fugler, siden dette selvsagt går ut over fuglenes reproduksjon.

De fleste eggene i samlingen til Universitetsmuseet i Bergen er over hundre år gamle. De stammer dermed fra en tid da det fortsatt var lov å samle på fugleegg. I dag kommer oftest eggene fra spesialprosjekter hvor detaljerte fuglestudier avdekker egg som aldri klekker, eller der egg samles inn for å besvare spesifikke vitenskapelige spørsmål.

 

Vandrefalkegg
Vandrefalkegg fra samlingene til Universitetsmuseet i Bergen. Foto: Terje Lislevand, Universitetsmuseet i Bergen.

 

Vitenskapelig verdi

Samlingene er selvsagt viktige for å beskrive hvordan eggene til ulike arter ser ut. Dette er jo helt grunnleggende kunnskap for alle som studerer reproduksjon hos fugler, og var nok også et viktig opprinnelig formål med å bygge opp vitenskapelige samlinger av egg.

Mye av det vi vet om fuglenes hekkebiologi i dag, er basert på studier av egg. Samlere med et vitenskapelig fokus supplerte gjerne eggene med informasjon om fuglenes atferd, som hvor reiret lå plassert og hva det var bygget av, når eggene ble lagt, og hvem av foreldrene som ruget. Slik fikk eggene ekstra stor verdi.

 

Egg og miljøgifter

Innsamlede egg kan også være verdifulle for forskningen på andre måter, selv om ingen tenkte på dette den gangen de ble samlet inn. Et klassisk eksempel er hvordan eggeskall til rovfugler ble brukt til å avsløre problemet med bruk av insektgiften DDT i landbruket. Dette foregikk i stor skala fra slutten av andre verdenskrig og fram til 1980-tallet.

DDT påvirker dannelsen av eggeskall, og gjør det tynnere. Dette ble dokumentert ved å sammenligne nye eggeskall med egg fra tiden før forurensingen startet. Det tynne skallet gjorde at eggene sprakk når rovfuglene skulle ruge på dem, og flere arter ble derfor raskt mer sjeldne.

 

Selv innenfor samme art kan fuglenes egg variere naturlig i farge, som disse to lomvieggene fra Universitetsmuseets samlinger. Foto: Adnan Icagic, Universitetsmuseet i Bergen.

 

Ulike størrelser

Hunnfugler i god kondisjon legger større egg. Dette er en fordel fordi ungene som kommer fra små egg har lavere overlevelse enn de fra store. Evolusjonære forhold styrer også eggstørrelse. Vadefuglarter hvor hunnene er polygame legger for eksempel relativt små egg. Kanskje sparer hunnfuglene på ressursene for å kunne legge flere kull. Alternativt er eggene mindre som en tilpasning til de relativt små hannene som ruger på dem.

Hos mange arter finnes det dessuten en underlig variasjon i eggstørrelse innfor samme kull. Hos noen arter øker størrelsen til senere lagte egg, hos andre reduseres den, mens en tredje hovedgruppe viser først en økning før eggene blir mindre igjen i egg som legges sist. Årsaken til slike mønstre er dårlig kjent.

 

 

Rødbrune flekker på eggeskallet skyldes fargestoffet protoporphyrin, som vist her på egg i et tornskatereir. Foto: Terje Lislevand, Universitetsmuseet i Bergen.

Fargestoffer

To typer pigmenter får eggenes farge til å variere betydelig: Stoffet biliverdin gir en blågrønn farge, mens protoporphyrin gir en rød eller brun farge. Mange fugler har hvite egg med rødbrune flekker som skyldes protoporphyrin. Undersøkelser kan tyde på at slike flekker styrker eggeskallet hvis fuglene opplever mangel på kalsium. For å dekke kalsiumbehovet under eggleggingen, er det også kjent at hunnfugler hos enkelte arktiske arter kan spise bein fra døde smågnagere som lemen og mus.

Mange fugler som legger egg i hulrom f.eks. i jorden eller i tre, har hvite eller kraftig fargete blå egg. Fugler som har åpne reir legger derimot ofte egg med en langt mer nedtonet farge, og et mønster som gjør eggene bedre kamuflert i reirmiljøet. Trolig påvirkes utviklingen av eggfarge av risikoen for å miste eggene til rovdyr.

 

Noen ganger skjer det feil i skalldannelsen som gir eggene en uvanlig pigmentering, som hos dette lyseblå tyvjoegget som ligger i reiret sammen med et normalt egg. Foto: Terje Lislevand, Universitetsmuseet i Bergen.

 

Egglegging og klekking

Tidspunktet for når eggene legges er ofte viktig å vite for fugleforskere. Hvis man ikke klarer å observere dette direkte, kan det være et godt alternativ å legge egget i vann og se hvor høyt det flyter. Nylagte egg ligger flatt på bunnen, men når de har blitt ruget en stund vil det bli en større luftlomme innenfor eggeskallet, og egget flyter opp til det til slutt ligger høyt i vannskorpen.

Det er mye interessant å lære av å observere fuglenes reir og egg. Likevel skal man alltid huske på at forstyrrelser av hekkende fugler kan føre til at eggene ikke klekkes eller at ungene dør. Viltloven forbyr derfor unødvendige forstyrrelser av hekkende fugler. Vurdér derfor alltid om det virkelig er nødvendig å besøke fuglereir, og sørg i så fall for at fuglene forstyrres så kort tid som mulig.

 

 

Eksempler på egg med ulike farger og mønstre, fjellrype. Antall egg varierer mye mellom fuglearter. Her et fjellrypereir med hele 13 egg. Foto: Terje Lislevand, Universitetsmuseet i Bergen.

 

Eksempler på egg med ulike farger og mønstre, sandlo. Foto: Terje Lislevand, Universitetsmuseet i Bergen.