– Siri Skretting Jansen – 

Muséhagen feiret sitt 125-års jubileum i 2023. I løpet av disse årene har hagen gått fra å være museets botaniske hage med aktiv forskning og formidling til å bli en fredet museumshage, høyt skattet som rekreasjonssted av byens befolkning.

 

 

Helt siden Christie grunnla Bergens Museum i 1825, hadde det vært ulike planer og diskusjoner om en botanisk hage i tilknytning til museet. Først på slutten av 1890-årene, ble hagen en realitet.

 

 

Brunchorst perioden (1898-1906)

Museets første botaniker Jørgen Brunchorst (1862-1917) planla den botaniske hagen. Han ønsket å bruke datidens nyeste resultater om plantenes innbyrdes slektskap, trolig støttet av en plan for systembeplantning utarbeidet av den tyske botanikeren A. W. Eichler.

Brunchorst ville at hagen skulle vise en samling av norske arter og ha en generell utstilling av plantenes familier representert ved typiske former ordnet i systematiske grupper. Hagen ble utformet i engelsk landskapsstil med bed i organiske former, avgrenset av buende hageganger. På folkemunne ble disse formene kalt Brunchorst’ «hjerter og nyrer». Det var nok en spøk, men rent hagearkitektonisk var det en mote som etablerte seg i Bergen. Den botaniske hagen åpnet i mai 1898 og kun 3 år etter i oktober 1901, åpent Plantehuset.

 

 

Holmboe perioden (1906-1925)

Jens Holmboe (1880-1943) fikk utvidet hagen i nordvestre del gjennom et kjøp fra kommunen. Området var i hovedsak tiltenkt den eksperimentelle virksomheten. Hagen fikk da sin nåværende størrelse på 14 mål.

Holmboe fikk bygget om og ominnredet Plantehuset og utgav i 1913 en guidebok (en fører) som ble mye brukt.

Ute i hagen gjorde han ingen større endringer, men ivaretok sin forgjengers vekt på systematikken i plantenes familier.

Da mangeårig medlem i museets styre overlege Gerhard H. Armauer Hansen, døde i 1912 ble hans askeurne og byste satt ned i et bed foran balustraden. Armauer Hansens byste og urne ble senere flyttet til dagens plassering, i vestenden av Vannhagen.

 

 

Nordhagen perioden(1925-1946)

Med Rolf Nordhagen (1894-1979) som leder for hagen, ble det gjennomført store strukturelle endringer. Han gikk straks i gang med å omforme hagen og er nok den av botanikerne som har satt størst spor etter seg. Det første store prosjektet var å få fjernet den kunstige gravhaugen i rotundeområdet, i det som Nordhagen mente var hangens luneste og beste område for planter. Her ble det anlagt en «rock garden» som var blitt populær på den tiden. Planen for det nyanlagte området bryter fundamentalt med prinsippene i det gamle systemet Brunchorst hadde etablert. Anlegget ble åpnet i 1927. En av plantene som ble satt ned er Tropaeolum polyphyllum en flerårig blomkarse-art fra Chile som fortsatt trives i bedet og blomstrer i mai-juni. Blomkarsen ble sådd fra frø innført fra Nederland i 1930.

Den største endringen i Nordhagen tid som leder er Vannhagen, et nyklassisistisk prydanlegg. Ved oppbyggingen av Vannhagen og Steinhagen arbeidet han tett med Bergens første bygartner Georg Rosenkilde (1873-1943). Nordhagen hadde fått ideen til Vannhagen fra de kongelige hager i Amsterdam, med bassenger i ulike nivåer.

Nordhagen utgav hagens første frøkatalog Index seminum i 1929 som et ledd i å få hagen internasjonalt kjent. Frøkataloger benyttes som en bytteordning mellom botaniske hager og er fortsatt en viktig del av arbeidet til Universitetshagene.

 

 

Fægri perioden (1946-1979)

Da Knut Fægri (1909-2001) overtok ansvaret for hagen i 1946, rett etter andre verdenskrig, var det knapt med midler. Det var ikke økonomi til hverken nye anlegg eller innkjøp av planter og Fægri satset i starten mest på å utvide plantematerialet ved frøbytte. På denne måten skaffet han hagen mange ulike rhododendron.

På midten av 1950-tallet ble Fjellhagen, sør for plantehuset, anlagt. Både dette anlegget og primulabakken mellom Plantehuset og Gartnerboligen ble anlagt av amanuensis i botanikk Per Wendelbo (1927-1981).

 

 

 

Nytteveksthagen foran Gartnerboligen er det siste større anlegget som kom på plass i hagen på midten av 1970-tallet. Faglig ansvarlig for det var amanuensis Per Magnus Jørgensen.

Bergen botaniske hage åpnet i 1996 på Milde og har hovedansvar for levende samlinger, forskning og formidling. Muséhagen ble i 2013 et fredet anlegg, men brukes fortsatt til forskning, formidling, undervisning og rekreasjon.