Over: En vakker buet nisje med plakett over Danielssens urne i museets velkomstareal Vestibylen. Foto: Kari Klæboe Årrestad, Universitetsmuseet i Bergen.

 

– Kari Klæboe Årrestad –

 

Da museets leder gjennom mange år døde i 1894, ble det gjort noe uvanlig. Museet tok på seg å fungere som  gravstedet for preses og lege Daniel Cornelius Danielssen, som hadde vært en viktig og dyktig insitusjonsbygger og fagmann som ledet institusjonen gjennom store endringer. Bare tyve år senere ble det anlagt et nytt gravsted på museet – graven tilhørte nok en lege, Gerhard Armauer Hansen. 

 

Daniel Cornelius Danielssen og hans svigersønn Gerhard Armauer Hansen er begravet på museets område, en i vestibylen og en i Muséhagen. Foto: Univesitetsmuseet i Bergen.

 

De to legene var både faglig og personlig knyttet gjennom forskning på lepra, men også ved at de var svigerfar og svigersønn.

Danielsen gikk inn i ledelsen av museet kalte Direksjonen i 1864 og satt der til 1892, to år før han døde. Han testamenterte hele sin formue til museet fordelt på legater på vegne av sine barn som alle døde som unge voksne av tuberkulose. Hans datter Fanny var gift med Gerhard Armauer Hansen en kort tid før hun døde.

 

Til Gøteborg

Danielssen var sterk tilhenger av kremasjonsbegravelser som på dette tidspunkt var ulovlig i Norge. Forbudet ble opphevet i 1898 da vi fikk en ny gravplasslov som tillot dette, men det første krematorium ble først åpnet i Norge i 1907. Før det måtte man frakte den døde til Gøteborg som lå nærmest. Det var Jørgen Brunchorst og Gerhard Armauer Hansen som fraktet Danielssen kropp dit.

Før transporten til Gøteborg ble det holdt minnehøytidelighet i museets aula. Den var pyntet med blomster og levende planter og ble raskt fullsatt av sørgende, men mange fikk ikke plass i salen. Her ble det holdt tale fra kommunen, legeforeningen, pleiestiftelsen,  ordfører i Bergen og fra museets venneforening og ledelse. Det ble gitt en geistlig forrettelse. Det ble lagt sølvkrans på kisten fra Gerhard Armauer Hansen og fra ordfører Klaus Hanssen.

Etter brenningen i krematoriet i Gøteborg, ble asken plassert i en enkel metallurne som ble merket med en etikett med påskrift fra krematoriet.

Deretter ble den senket ned i et lite rom i gulvet i den røde nisjen midt i museet velkomsthall Vestibylen. Over den ble det plassert en sokkel med en marmorbyste av Danielssen laget av Matias Skeibrok i 1885 og gitt i gave til museet fra byens borgere.

Den ble da plassert i den røde nisjen i Vestibylen. I dag står bysten i vandregangen mellom museet og kafeen i Sørfløy. Det ble laget en egen plakett over urnen i forbindelse med museets rehabilitering og gjenåpning i 2019.

 

 

 

Gerhard Armauer Hansen

Da Danielssen gikk av som preses 1892, ga han stafettpinnen videre til Gerhard Armauer Hansen. Han var en betydelig og kjent lege og forsker i utlandet fordi hans oppdagelse av leprabasillen ga helt ny kunnskap om forebygging og behandling av en verdensomfangende og grusom sykdom. Han døde uventet på en reise til Førde. Hansen ble begravet på statens bekostning fra museets vestibyle.

Armauer Hansens minnestøtte står i dag nedenfor plantehusets hovedinngang og er laget av Jo Visdal mens urnen av kobber er laget av gullsmed Thorvald Olsen i Bergen.

I forbindelse med at det måtte søkes og ble gitt spesiell tillatelsen til å anlegge gravsted i museet på dette tidspunkt, forpliktet museet og fremtidige eiere seg gjennom en tinglyst erklæring å vedlikeholde graven og monumentet.

 

 

Gerhard Armauer Hansens urne er plassert i et askerom i sokkelen på bysten, mens Daniel Cornelius Danielssens urne ligger nedfelt i gulvet i  nisjen i Vestibylen. Foto: Kari Klæboe Årrestad, Universitetsmuseet i Bergen.

 

 

Gerhard Armauer Hansens byste i Muséhagen. Urnen er plassert i et eget askerom i støtten. Foto: Univesitetsmuseet i Bergen.