Over: En vakker buet nisje med plakett over Danielssens urne i museets velkomstareal Vestibylen. Foto: Kari Klæboe Årrestad, Universitetsmuseet i Bergen.

 

– Kari Klæboe Årrestad –

 

Da museets leder gjennom 40 år døde i 1894, ble det gjort noe uvanlig. Museet tok på seg å fungere som  gravstedet for preses og lege Daniel Cornelius Danielssen, som hadde vært en viktig og dyktig insitusjonsbygger og fagmann som ledet institusjonen gjennom store endringer. Bare tyve år senere ble det anlagt et nytt gravsted på museet – graven tilhørte nok en lege, Gerhard Armauer Hansen. 

 

Daniel Cornelius Danielssen og Gerhard Armauer Hansen er begravet på museets område, en i vestibylen og en i Muséhagen. Foto: Univesitetsmuseet i Bergen.

 

De to legene var både faglig og personlig knyttet gjennom forskning på lepra, men også ved at de var svigerfar og svigersønn.

Danielsen gikk inn i ledelsen av museet kalte Direksjonen i 1852 og satt der til 1892, to år før han døde. Han testamenterte hele sin formue til museet fordelt på legater på vegne av sine barn som alle døde som unge voksne av tuberkulose. Hans datter Fanny var gift med Gerhard Armauer Hansen en kort tid før hun døde.

 

Til Gøteborg

Danielsen var sterk tilhenger av kremasjonsbegravelser som på dette tidspunkt var ulovlig i Norge. Forbudet ble opphevet i 1898 da vi fikk en ny gravplasslov som tillot dette, men det første krematorium ble først åpnet i Norge i 1907. Før det måtte man frakte den døde til Gøteborg som lå nærmest. Det var Jørgen Brunchorst og Gerhard Armauer Hansen som fraktet Danielsen kropp dit.

Før transporten til Gøteborg ble det holdt minnehøytidelighet i museets aula. Den var pyntet med blomster og lvende planter og ble raskt fullsatt av sørgende men mange fikk ikke plass i salen. Her ble det holdt tale fra kommunen, legeforeningen, pleiestiftelsen,  ordførerer i Bergen og fra museets venneforening og ledelse. Det ble gitt en geistlig forrettelse. Det ble lagt sølvkrans på kisten fra Gerhard Armauer Hansen og fra ordfører Klaus Hanssen.

Etter brenningen i krematoriet i Gøteborg, aske ble plassert i en enkel metallurne som ble merket med en etikett med påskrift fra krematoriet.

Deretter ble den senket ned i et lite rom i gulvet i den røde nisjen midt i museet velkomsthall Vestibylen. Over den ble det plassert en sokkel med en marmorbyste laget av Matias Skeibrok i 1886. I dag står bysten i vandregangen mellom museet og kafeen i Sørfløy. Det ble laget en egen plakett over urnen i forbindelse med museets rehabilitering og gjenåpning i 2019.

 

 

Armauer Hansen

Da Danielssen gikk av som preses ga han stafettpinnen videre til Gerhard Armauer Hansen. Han var en betydelig og kjent lege og forsker i utlandet fordi hans oppdagelse av leprabasillen gav helt ny kunnskap om forebygging og behandling av en verdensomfangende og grusom sykdom. Han døde uventet på en reise til Førde. Hansen ble begravet på statens bekostning fra museets vestibyle.

Armauer Hansens minnestøtte står i dag nedenfor plantehusets hovedinngang og er laget av Jo Visdal mens urnen av kobber er laget av gullsmed Thorvald Olsen i Bergen.

I forbindelse med at det måtte søkes og ble gitt spesiell tillatelsen til å anlegge gravsted i museet, forpliktet museet og fremtidige eiere seg gjennom en tinglyst erklæring å vedlikeholde graven og monumentet.

 

 

Gerhard Armauer Hansens urne er plassert i et askerom i sokkelen på bysten mens Daniel Cornelius Danielssens urne ligger nedfelt i gulvet i  nisjen i Vestibylen. Foto: Kari Klæboe Årrestad, Universitetsmuseet i Bergen.

 

 

Gerhard Armauer Hansens byste i Muséhagen. Urnen er plassert i et eget askerom i støtten. Foto: Univesitetsmuseet i Bergen.