– Kari Klæboe Årrestad –

Foredagsserien «Foredrag for hvermand» ble en dundrende suksess. Den startet opp i 1887 av «Selskap for vitenskapens fremme», og ble overtatt av museet i 1894. Dette var en populærvitenskapelig foredragsserie som var ment for den vanlige publikummer – den hadde til og med en stund navnet «Forelæsninger for arbeidere», men endret navn i 1891. 

 

Den første tiden ble det holdt tre foredrag i uken som så ble øket til fire; tirsdag, torsdag og søndag med to foredrag på søndager. Foredragene ble først holdt på ulike steder i byen; Arbeiderforeningen, Totalafholdsforeningen, Hambros skoles festsal, Børneasylets festsal og Haandverkssvendenes forenings festsal. Da museet overtok foredragsserien ble de holdt i foredragssalen i Sørfløyens 2. etg, der en nå finner universitetsaulaen. Bergen kommune, staten og også «Bergens brændevinssamlaget» støttet serien økonomisk de første årene.

 

Forelesere og tema

Foreleserne var kunnskaprike profesjonelle i bybildet i Bergen, som fikk et lite honorar for å holde sin forelesning. I 1943 ble honoraret satt til kr.100,-. Det var forskere, lærer, konservatorer, leger som valgte tema som kunne appellere til et bredt publikum. Temaene hadde sterkt preg av folkeopplysning, og spente fra Norges historie, himmellegemene, samfunnslære, kjemi, zoologi, norsk litteraturhistorie osv.

 

 

Oppmøte

Foredragene var svært populære og hadde høye besøkstall. Etter de første årenes oppsummering var det til sammen over 47000 besøkende! Populariteten fortsatte. Foredragssalen på museet rommet 220 besøkende og det var stappfulle hus.

 

Presset økonomi i mellomkrigstiden

Bergen kommune fortsatte å støtte serien i alle år sammen med andre bidragsytere. Men i 1929 begynte man å merke den dårlige økonomien i landet, og tilskuddet ble redusert mens aktiviteten ble forsøkt opprettholdt. Det gjorde at serien gikk med underskudd og man måtte redusere tilbudet til kun å kjøre forelesninger i høstsemesteret fra da av. Fra 1936 ble det ikke lengre holdt foredrag.

 

Gjenopptakelsen under krigen

Da så krigen kom mottok museet et brev i september 1940 der en ba om at foredragsserien ble startet opp igjen. Det var Bergens lektorlag, Bergens Lærerlag, Bergens og Fylkenes faglige Samorganisasjon, Pedagogisk Samfund og Studentersamfundet som ønsket dette. Etter at man så fikk en bevilgning fra kommunen, Bergens Handelsforening og Bergens og Fylkenes faglige Samorganisasjon, ble serien tatt opp igjen fra våren 1941.

 

«Underlig stor frihet»

Oppmøtet ble enormt; det kom i snitt 240 tilhørere i 1941. Ved flere  anledninger måtte man stenge uten at alle kom inn. Da Bjørn Trumpy den 18.februar 1946 holdt foredrag om «Frigjøringen av atomenergien» måtte mellom 50-60 personer gå uten å komme inn. Konservator Hans Tambs-Lyche var i en årrekke sentral i gjennomføringen av serien og sa etter krigen at han var litt forundret over at tyskerne lot museet gjennomføre foredragene under krigen. Dette fordi man valgte selv tema og de trådte av og til nokså nærme det følsomme. I 1940 gikk man i dybden på Londons og de franske havnekanalenes geografi samt et dypdykk om Henrik Wergeland. I 1941 snakket man om Liberalismens frembrudd, og igjen dypdykk om polarhelten Fritjof Nansen.

Serien fortsatte etter krigen men da i et samarbeid mellom Norges Handelshøyskole og museet. Serien fortsatte utover på sent 40-tallet med omlag 50-100 personer i salen på hvert foredrag. Serien ble etterhvert avsluttet rundt 1950 og formidling til allmenheten gikk over i andre formidlingstiltak.