– Endre Willassen –

 

Etter vel et års byggetid, fikk Bergens Museum den 10. september 1892 overlevert sitt nye bygg i fjæra ved Puddefjorden.  Anlegget ble omtalt, enten som «Biologisk stasjon», «Akvariet» eller «Fiskeri-forsøksstationen», alt etter hvordan virksomheten der var organisert.

 

 

«Selv om alle norske zoologer skulde ville gjøre os den fornøielse at besøge den biologiske station i Bergen, saa kan de derfor være sikker paa at faa anledning nok til at studere i levende live alle de dyr, de vil, og som kan skaffes i fjordene heromkring, hvis fauna utmerker sig ved en overordentlig rigdom.»  (Jørgen Brunchorst, 1892.)

 

Nansen og Brunchorst

Mulighetene for å få opprettet en biologisk stasjon hadde vært diskutert helt siden Den Norske Nordhavsekspedisjonen i 1876-1878. Den hadde som mål å kartlegge havområdene mellom Norge, Færøyene, Island, Jan Mayen og Spitsbergen. Ideene om en biologisk stasjon fikk mer tyngde fra 1887, da konservator Fridtjof Nansen framla en plan for «Det Nyttige Selskap» og fikk støtte til akvarier i vestibylen på museet. Etter et opphold som gjesteforsker ved Stazione Zoologica Anton Dohrn i Napoli, skrev Nansen en artikkel i Naturen der han argumenterte for behovet for en slik stasjon i Norge.

Det var konservator Jørgen Brunchorst som drev idéen videre til gjennomføring.  Han publiserte museets planer for «Sælbassin, Akvarium og Biologisk Station i Nygaardsparken» i Bergensposten (19. -20. august 1890) og i Naturen i 1891.  Brunchorst hadde nettopp vært på studiereise i England for å se på lignende virksomheter. Under feiringen av D. C. Danielssens 50-års jubileum som offentlig tjenestemann, ble det startet kronerulling for en biologisk stasjon til hans ære. Bergenske borgere bidro velvillig med midler, og sommeren 1891 var byggingen allerede i gang. Ved overtakelsen av stasjonen i 1892 ble preparant Nils Glimme tildelt rollen som vaktmester og altmuligmann. Bygget hadde en leilighet for vaktmester i tredje etasje.

Inne i bygningen fantes utstillingsakvarier, som var forsynte med sjøvann gjennom en 200 m lang slange ut i fjorden. Brunchorst beskrev bygningen og de utstilte sjødyrene der i to artikler i Naturen. De publikumsrettede attraksjonene fikk etter hvert opptil 14.000 publikummere på besøk hvert år.

 

Ole Nordgaard

Men stasjonen skulle også være et forskningssenter. En ung zoologstudent, som blant annet arbeidet med mosdyr fra Nordhavsekspedisjonen, fikk tildelt arbeidsplass ved stasjonen. Han het Ole Nordgaard, og var tiltenkt en rolle i fiskeriforskning ved museet. Som stortingsmann og museumsleder hadde D.C. Danielssen foreslått bevilgninger til forskning på «saltvandsfiskerierne» allerede i 1859, og studier av spesielt sild og torskefisk ble deretter utført fra Christiania.  I 1893 hadde unge Johan Hjort overtatt ansvar for «Fiskeriundersøkelsene» i Kristiania etter G.O. Sars, og det oppsto langvarig strid om ressurser og roller mellom miljøer i de to byene.

Inntil museet kunne skaffe lønnsmidler til Nordgaard, måtte han tjene til livsopphold som matematikklærer ved Hambros latin og realskole. Men i 1895 fikk Nordgaard en statsfinansiert stilling ved museet og stasjonen ble sterkere involvert i fiskeriundersøkelser, blant annet i Lofoten.

 

Utenlandske forskere

Ledet av konservator Appellöf, som var Nansens etterfølger ved museet, gikk staben blant annet i gang med diverse fjordundersøkelser og med klekkingsforsøk på fisk og hummer i akvariene. Akvariene i andre etasje ble viktige hjelpemidler for observasjoner og eksperimenter. Som feltbase hadde stasjonen lett tilgang til marine organismer i fjordene utenfor. Derfor tiltrakk den seg mange norske og utenlandske forskere allerede fra første høst. Mange slike gjesteforskerne er navngitte av Nordgaard i et nummer av Naturen, og viser hvor bredt museets vitenskapelige kontaktnett favnet i årene rundt århundreskiftet. Stasjonen ble også utgangspunkt for internasjonale havforskerkurs som fikk stor anerkjennelse utenlands.

 

Seldammen

Seldammen ble først ferdig til Bergensutstillingen i 1898. Den var på sjøsiden av huset og inneholdt havert og fjordsel . Selene ble kalt Jim, Tom, Sara og Jenny. Jenny ble drept av Tom, da hun ubevoktet tok seg inn i feil dam. De tre andre levde der til akvariet ble avviklet i 1916.

 

Bred grunnforskning

Da Stortinget besluttet å etablere «Fiskeristyrelsen» i Bergen i 1900 ble forskningsmiljøet ved stasjonen ytterligere forsterket av samarbeidet med Johan Hjort og medarbeidere i Fiskeristyrelsens forskningsavdeling. Ulike problemer førte til at stasjonen i 1903 ble løsrevet fra Statens fiskeriundersøkelser og fikk sine bevilgninger fra «kulturdepartementet», i stedet for «fiskeridepartementet». Men organisasjonen fant etter hvert fram til fruktbare samarbeidsformer. Med Hjort kom også stipendiaten Bjørn Helland-Hansen, som ble styrer av stasjonen i 1906. Stasjonen ble nå sentral i videreutviklingen av nye fagdisipliner, slike som planktonstudier, vann- og biokjemi, hydrografi og oseanografi. Dette var bredspektret grunnforskning på marint miljø, som også var motivert av ønsker om å forstå grunnlaget for fiskeressursene og hvordan de kanskje kunne forvaltes. Dessuten ble det forsket på fangstmetodikk og produktkonservering og prosessering av fiskeprodukter.

Stasjonen ble etter hvert mindre egnet for biologisk forskning, men huset brukt til andre formål, blant annet av de faggruppene som etablerte seg som biokjemikere, oseanografer, geofysikere, og meteorologer i nye institutter.  Stasjonen ble, av ulike grunner, avviklet i 1917. En ny biologisk stasjon ble oppført på Herdla i 1922.

 

 

Kilder

Brattström, Hans. 1992. The biological stations of the Bergens Museum and the University of Bergen 1892-1967. Sarsia 29:7-80.

Nansen, Fridtjof (1887): Den biologiske stasjon i Neapel. Naturen 11(2): 39-46.

Brunchorst J. 1891. Om biologiske stationer. Naturen. Nr. 6, Juni 1891. 

Brunchorst, J. 1892a . Fra den Biologiske Station i Bergen. Naturen 16, s 257-271.

Brunchorst, J. 1892b. Fra den biologiske station i Bergen II. Naturen 16, s 289-304. 

Brunchorst J. 1891. Die biologische Meeresstation in Bergen. Bergens museums aarsberetning, 1890 nr 5.

Schwach, V. 2000. Havet, fisken og vitenskapen. Fra fiskeriundersøkelser til havforskningsinstitutt 1860-2000. 

Nordgaard, Ole. 1922. Nogen minder fra den Biologiske Station ved Puddefjorden. Naturen 46, s 206.

Helland-Hansen, Bjørn &  Brinkmann, August. Biologisk Stasjon. S 417- 453 i Bergens Museum 1925. En historisk fremstilling redigert av professorkollegiet.  John Griegs Boktrykkeri, Bergen