Over: Hopperstad kirke før rehabilitering. Foto: Riksantikvaren.

 

– Justin Kroesen –

 

To bevarte trefragmenter fra Hopperstad kirke i Vik er noe av de eldste bevarte restene av bygninger fra norsk kristen tid. De dateres til rundt år 1050 e.Kr. Men her er et lite dilemma: nåværende kirke ble først oppført  i 1130-årene. Dette betyr at det er gjenbrukt materialer fra den første kirken som stod på stedet da man bygde den nye kirken. 

 

 

 

Oppdaget på 1800-tallet

De to stavfragmentene er antatt å stamme fra en tidlig slik kirke, og ble oppdaget under restaureringsarbeid i Hopperstad i årene 1885-1891. Utskjæringene viser ornamentering i såkalt «Urnesstil», oppkalt etter den godt bevarte nordportalen i Urnes stavkirke i Luster i Sogn, og som kan dateres til rundt 1070 e.Kr. Denne eldste stavkirkestilen, som karakteriseres av en blanding av dyre- og planteornamenter, ble utbredt i Skandinavia i løpet av 1000-tallet. Arkeolog og kunsthistoriker Erla Hohler tolket utskjæringen som beinet til et dyr, tilsvarende den bevarte dyrefiguren på nordportalen fra Urnes. 

 

Datering

Ett av de to eldre fragmentene fra Hopperstad ble datert til perioden 1031-1070 e.Kr. ved hjelp av analyse av årringer i treverket, såkalt dendrokronologisk datering.  Stavfragmentene stammer trolig fra en forgjenger av nåværende stavkirke, som er datert til 1130-tallet. Fragmentene tilhører en av de første såkalte stolpekirkene som ble bygget i det nylig kristnede Norge – små stavkirker konstruert ved at de bærende konstruksjonsstolpene sto forankret i utgravde hull i bakken. Fragmentene fra Hopperstad representerer dermed noen av de eldste bevarte restene fra norsk kristendom. 

 

Detaljer
Laget i: Norge
Alder: ca. 1050
Fra Hopperstad i Sogn, kom til museet i 1891
Materiale: Furu
Dimensjoner: H 86,5 x B 18,5 x D 17 cm
Museumsnummer: inv. nr. MA 287ab