– Endre Willassen –

Mikroskopet var et særlig viktig redskap for de tidligste naturviterne ved Bergens Museum.  Det ble brukt til å beskrive små dyr og anatomiske detaljer. Da lepraforskerne Daniel Cornelius Danielssen og Gerhard Armauer Hansen ble forskere ved museet, ble det også gitt rom for studier av ulike grupper mikroorganismer.

 

I 1887 hadde konservatorene Jørgen Brunchorst og Fritjof Nansen sammen en serie artikler i det populærvitenskapelige tidsskriftet «Naturen» om «Laverestaaende dyrs og planters naturhistorie». Der skriver de blant annet at: «… de allerfleste af dem er yderst smaa, mikroskopiske dyr og planter, som enten først ved stærke forstørrelsers hjælp i det hele taget blir synlige, eller hvis liv og organisasjon ialfald først ved mikroskopets hjælp har kunnet erkjendes og udfindes.» (1, s.12).

 

Tidlige mikrobiologer

Nederlenderen Antony van Leeuwenhoek (1632-1723) er kjent for å ha åpnet opp for innsyn i en verden av mangfold av mikroorganismer gjennom mikroskopet. Han skal ha oppdaget bakterier allerede i 1683. Interessen for bakterier og sopp som årsak til sykdom og andre viktige prosesser i naturen, ble særlig stor etter banebrytende oppdagelser gjort av folk som Louis Pasteur, Robert Koch (2). Ikke minst ble Armauer Hansens oppdagelse av leprabakterien en begivenhet som satte Bergen på mikrobiologiens kunnskapskart. Lepraforskerne Danielssen og Hansen bidro sterkt til at mikroskoperingsmetodikk ble en viktig del av forskningen ved Bergens Museum.  Det åpnet for oppdagelser og beskrivelser av organismer rundt oss, og i oss, som ikke er synlige for det blotte øye (3).

 

 

Mikroskoperingsteknikk var allerede ganske velutviklet gjennom pionerarbeidet til Olav Scheveland Jensen, som arbeidet ved museet  i perioden 1874 til 1882. Etter Jensen kom Fridtjof Nansen, som med Armauer Hansen som mentor lærte seg å lage anatomiske snitt slik at indre organsystemer hos ulike dyregrupper kunne studeres.

 

«Usynlig» liv i havet

Biologisk Stasjon ved Marineholmen åpnet i 1892.  Der ble Ole Nordgaard en allsidig forsker. Studiene som ble utført ved stasjonen skapte en økende interesse for de mikroskopiske organismene i havet og i 1898 fikk Eugene Jørgensen stipend for å studere planteplankton. Jørgensen er i dag ansett som en pioner på området og gav navn til mange arter (4).

Senere ansatte museet stipendiat Haaken Hasberg Gran, som også samarbeidet med Johan Hjort og Ole Nordgaard ved Biologisk Stasjon. Gran ble spesialist på plankton og senere professor i Christiania. Både Jørgensen og Gran underviste på de internasjonale havforskerkursene ved museet. Gran publiserte blant annet artikler om bakterier i havet i museets årbok og om planktongrupper i materialet fra Den Norske Nordhavsekspedisjon.

Jens Holmboe, som var museumsdirektør og særlig jobbet med landplanter, studerte også kiselalger (diatomeer).

 

 

 

Biologi og næringsinteresser

Da Oscar Hagem ble ansatt som stipendiat i 1911, ble oppmerksomhet også rettet mot mikrobiologien på landjorda. I botanikernes lokaler i Joachim Frielesgate 1, som i 1921 ble formalisert som Botanisk Laboratorium, studerte man bakterier og sopp i jordbunnen. Hagem fikk en ledende rolle i «Bergen Skogselskap» og «Vestlandets forstlige Forsøksstasjon», nå kjent som NISK på Stend.

Mikrobiologiske metoder innebar også dyrking av mikroorganismer på ulike næringsmedier. Ved det som senere skulle bli Botanisk Laboratorium, jobbet også stipendiaten Kristian Høye, som etablerte en vinfabrikk på Gyldenpris (5). Bakterier og sopp var hans arbeidsområde, særlig gjærsopper og salttolerante sopper. Gjærsoppene var særlig blitt kjent fra den berømte Pasteurs arbeider. De sistnevnte var et stort problem i klippfiskproduksjonen og en bekymring for eksporten av den viktigste ingrediensen i bacalao (6).

 

 

 

Kilder

1  Brunchorst J, Nansen F. 1887. Laverestaaende dyrs og planters naturhistorie  Naturen. Nr. 1, Januar 1887, 11. årgang https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1887-01.html.

2 Opal SM. 2010. A Brief History of Microbiology and Immunology s.31-56 i A.W. Artenstein (red.) Vaccines: A Biography. New York, Springer. https://link.springer.com/book/10.1007/978-1-4419-1108-7.

3  Helle KB, Irgens LM. 2020. Mikroskopisk arvesølv i Bergen. Michael 2020; 17, 549–56. https://www.michaeljournal.no/article/2020/09/Mikroskopisk-arvesolv-i-Bergen.

4  Dolan JR. 2024. Pioneers of plankton research: Eugen Jørgensen (1862–1938). Journal of Plankton Research 46 (3), 243–250. https://doi.org/10.1093/plankt/fbae019.

5  Schønfelder L. Vinfabrikken på Gyldenpris. Bergens Tidende, 15. september 2004 https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/0BLVo/vinfabrikken-paa-gyldenpris.

6  Høye K. 1906. Recherches sur la moisssure de bacalao et quelques autres microorganismes halophiles (avec 14 figures dans le texte), Bergens Museums Aarbog: Afhandlinger og Aarberetning 1906, 1-64.

4  Hansen, GAH. 1879. Annelider fra den norske Nordhavsexpedition i 1877. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, Christiania 24(3): 267-272 https://www.biodiversitylibrary.org/page/9491879 [details] 

5  Armauer Hansen G. 1882. Annelida. The Norwegian North-Atlantic Expedition 1976-1978. Bind 3. Christiania, Grøndahl & Søn. https://www.biodiversitylibrary.org/item/43269#page/8/mode/1up

6  Brunchorst J, Nansen F. 1887. Laverestaaende dyrs og planters naturhistorie  Naturen. Nr. 1, Januar 1887, 11. årgang https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1887-01.html

7  Dolan JR. 2024. Pioneers of plankton research: Eugen Jørgensen (1862–1938). Journal of Plankton Research 46 (3), 243–250. https://doi.org/10.1093/plankt/fbae019

8  Schønfelder L. Vinfabrikken på Gyldenpris. Bergens Tidende, 15. september 2004 https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/0BLVo/vinfabrikken-paa-gyldenpris

9  Høye K. 1906. Recherches sur la moisssure de bacalao et quelques autres microorganismes halophiles (avec 14 figures dans le texte), Bergens Museums Aarbog: Afhandlinger og Aarberetning 1906, 1-64