– Justin Kroesen –
På korset henger den avmagrede Kristus, dekket av sår. Brystkassen er framskjøvet og i det åpne såret i siden ser man tredimensjonalt utformede bloddråper som veller ut av såret. Blodet renner i tykke dråper nedover armene fra sårene i hendene. Det skulderlange gylne håret er kronet av en tornekrone. Hodet er sunket ned på brystet, øynene er lukket. Kirken i Fana var et pilegrimsmål på grunn av et undergjørende sølvkors – hva skjedde med det?
Krusifikset kom inn til museet fra Fana kirke i 1878. Gjennom den sterke framhevelsen av lidelsen vet vi at krusifikset tilhører Crucifixus dolorosus–typen, som var utbredt i hele Europa tidlig på 1300-tallet. En konsentrasjon av lignende bevarte eksemplarer fins i Rhin-området, med krusifikset i St. Maria i Kapitol, Köln, som et av de eldste (ca. 1300 e.kr). Spesielt i Rhin-området hadde lidelsesmystikken en stor oppblomstring på 1200- og 1300-tallet med blant annet mester Eckehart, Heinrich Seuse og Johannes Tauler. Typen opptrer samtidig også i Italia, Spania, Frankrike, Polen og Skandinavia. Tilsammen er det bevart rundt 50 Crucifixi dolorosi i Skandinavia. I Norge kjenner vi eksemplarer av denne typen fra Hov (nå i Vitenskapsmuseet, Trondheim), Odda, Olstad, og Tretten (alle nå i Kulturhistorisk museum, Oslo).
Kirken i Fana var allerede i middelalderen et pilegrimsmål på grunn av et undergjørende sølvkors som, ifølge legenden, ble fisket opp av fjorden i nærheten av kirken av to brødre, den ene blind. Den blinde ble helbredet, og pilegrimer begynte å komme til Fana kirke. Etter reformasjonen ble sølvkorset fjernet og smeltet ned. Men kulten synes da å ha blitt overført til dette krusifikset av tre. Til kirken hørte også et hospital som fra år 1303 lå under korsbrødrene ved Apostelkirken i Bergen. Kirken ble derfor ofte tilgodesett i testamentene til hanseatiske kjøpmenn fra Kontoret på Bryggen i Bergen.
Detaljer:
Norge/Skandinavia, 1325-1350, fra Fana i Bergen, på museet siden 1878
Eik (corpus) og furutre (kors), polykromert, H 136 x B 109 x D 36 cm, inv. nr. MA 236