Over: Jørgen Brunchorst malt av Christin Krogh fra 1882 – 1883. Illustrasjon: Harry Fetts malerisamling /Fetts etterkommere.

 

– Siri Skretting Jansen –

Jørgen Brunchorst har satt dype spor etter seg ved museet. Han var vår første botaniker, han var grunnlegger av Muséhagen og en viktig mann for museets utvikling.

 

 

Velutdannet leder

Jørgen Brunchorst (1862 – 1917) var en planteinteressert bergenser som reiste fra fødebyen for å studere. Først dro han til Kristiania for å ta Examen Artium. Etter anneneksamen i 1882, dro han til Tyskland for å studere det nye faget plantefysiologi. Han studerte ved flere tyske universiteter og i 1886 forsvarte han sin doktoravhandling om bakterie-knoller på røtter i Tübingen. Brunchorst returnerte til Bergen og ble straks tilbudt en stilling som konservator ved Bergens Museum av mangeårige direktør Daniel Cornelius Danielsen (1815-1894). Dette var museets første stilling innen botanikk. Brunchorsts plan var nok å få etablert et laboratorium for å fortsette sine vitenskapelige studier, men forholdene lå ikke til rette for det i Bergen. Han kom i stedet raskt inn i ledelsen av museet i nært samarbeid med den aldrende direktør Danielsen. Som Danielsens høyre hånd kan det nok i ettertid sies at Brunchorst styrte museet allerede fra dagen han begynte og i 20 år fremover, først som styrets sekretær og fra 1901 som museets direktør.

 

De nye fløyene

Da Brunchorst startet ved Bergens Museum, var museet i kraftig vekst og på god vei til å bli en vitenskapelig høyskole. Med flere vitenskapelige stillinger, økt forskningsvirksomhet, vekst i både kultur- og naturhistoriske samlinger, var museumsbygningen som stod ferdig i 1865, allerede blitt for liten på starten av 1890-tallet. Etter en kort byggeperiode på 2 år, kunne museet i 1898 åpne fløyene vi kjenner så godt fra dagens bygning. Brunchorst deltok aktivt i planlegging og gjennomføring av byggeprosessen.

 

 

Formidling og utstillinger

«Foredrag for hvermand» (Bergens folkeakademi) ble etablert i 1886, samme år som Brunchorst kom tilbake til Bergen. Han var en viktig bidragsyter til utviklingen av foredragsserien. I starten ble foredragene holdt andre steder enn på museet, men da bygningen ble utvidet og sørfløyen tatt i bruk, fikk museet en foredragssal med 220 sitteplasser og mulighet for å vise lysbilder! I 1894 tok han initiativ til å opprette «Sommerkurser for lærere», som først var et to ukers kurs, men som senere ble utvidet til tre uker. Sommerkurset ble arrangert frem til og med 1902.

Helt siden etableringen i 1825, hadde det vært ulike planer og diskusjoner om en botanisk hage i tilknytning til museet. Men det var først på slutten av 1890-årene at hagen ble en realitet, takket være ekstern finansiering, utvidelse av tilgjengelige arealer og Brunchorsts planlegging, basert på moderne systematikk. En botaniske hagen som åpnet i 1898, og bare tre år senere,  i 1901, åpnet Plantehuset.

I 1900 markerte museet sitt 75 års jubileum og Brunchorst var mannen som skrev «en historisk fremstilling». Dette er en meget interessant fremstilling av museets første historie. Den får et personlig preg, i og med at den er skrevet av en mann som selv var med å påvirke utviklingen av museet, og som kunne gjengi førstehåndsinformasjon fra flere av «de gamle», slik som for D. C. Danielsensom var tilknyttet museet i årene1850 til 1892.

 

 

«NATUREN»

Her gjengis Brunchorst egen beskrivelse av hvordan det populærvitenskapelige tidsskriftet «Naturen» kom til museet.

”Kort efter min ansættelse ved museet (i Juli 1886) indsendte jeg til direktionen en forestilling, hvori jeg anbefalede, at museet skulle overtage udgivelsen af det af dr REUSCH i 1877 grundlagte tidsskrift ”Naturen”, som dets daværende redaktør, cand. Philos. C. KRAFFT, ikke længere ønskede at utgive. DANILESEN interesserede sig meget for denne plan, idet han dels mente, at det kunde være ønskeligt, at vort lands mest populære naturvidenskabelige tidsskrift kom ind under fastere forhold, saa dets fortsatte bestaaen kunde være sikret og dels var enig i , at museet vilde have godt af at faa et meddelelsesmiddel, hvorgjennom det kunde sprede naturvidenskbelig kundskab og interesse i videre kredse.”

Brunchorst var redaktør av ”Naturen” fra 1886 og helt til han fratrådte direktørstillingen i 1906.

 

Politiker og ambassadør

Brunchorst engasjerte seg ikke kun i utviklingen av Bergens Museum. Han ville også påvirke samfunnet gjennom politikk. Han ble rikspolitiker; først stortingsmann i en periode (1895-97), senere tok han en ny periode 1903-06 der han også deltok aktiv i arbeidet med unionsoppløsningen. Han satt i flere regjeringer, blant annet som arbeidsminister. Hans politiske tilhørighet skiftet fra venstre, til samlingspartiet og til sist ble han valgt inn som uavhengig.

Etter at Brunchorst fratrådte sin stilling som direktør ved museet i 1906, ble han ambassadør i Havanna, Stockholm og til slutt Roma, hvor han døde i 1917.

 

Jørgen Brunchost var arbeidsminister i Norge fra 1907 – 1908 mot slutten av Christian Mikkelsen regjeringstid og fortsatte  i Jørgen Løvlands regjering. Fra venstre: 1. Sven Aarrestad (V), 2. Sofus Arctander (V), 3. Karl Friederich Griffin Dawes (V), 4. Statsminister Jørgen Løvland (V), 5. Johan Magnus Halvorsen (MV), 6. Abraham Berge (V), 7. Johan Olaf Bredal (liberal) og 8. Jørgen Brunchorst (uavh.). Foto: Ukjent.