Over: Fra 2019 har årboken hatt nytt design. Foto: Siri Skretting Jansen, Universitetsmuseet i Bergen.

 

– Siri Skretting Jansen –

 

Bergens Museum første årsberetning kom i 1884. Den første var kun på 35 sider og omhandlet året 1883. Senere økte årsberetningen i omfang da det også ble tatt inn mindre avhandlinger både av natur- og kulturhistorisk innhold.

 

 

Fra 1892-utgaven endret publikasjonen navn. I innledningen skriver botaniker Jørgen Brunchorst som da var sekretær ved Bergens Museum og senere ble direktør, følgende:

«Siden 1883 har Bergens Museum udgivet i trykken de til generalforsamlingen afgivne beretninger om museets og dets afdelingers virksomhed. Fra 1884 af har der sammen med denne beretning været udgivet videnskabelige afhandlinger, i begyndelsen kun af de til museet knyttede videnskabsmænd, senere ogsaa af andre. Det bind, der bærer titelen ‘Bergens Museums Aarsberetning’, har derfor siden den tid i virkeligheden været et videnskabeligt tidsskrift af naturhistorisk og antikvarisk indhold, i de senere aar af ganske betydeligt omfang. I betragtning af, at titelen ‘Aarsberetning’ svarer lidet til dette indhold, er den fra indeværende bind af forandret til ”Bergens Museums Aarbog. Afhandlinger og aarsberetninger utgivne af Bergens Museum».

Jørgen Brunchorst

 

 

 

Årboken som vitenskapelig tidsskrift med artikler hovedsakelig på tysk og engelsk, ble viktig for å spre museets forskning til vitenskapelige institusjoner i inn- og utland. Museet hadde en utstrakt bytteforbindelse med andre institusjoner. Bøkene ble også spredd til norske bibliotek og kunne kjøpes.

En ny endring ble gjort i 1915. Da ble årboken gitt ut i to parallelle rekker; en historisk-antikvarisk og en naturvitenskapelig. Årboken var nå blitt et viktig sted for publisering av forskning for museets vitenskapelige personal og samarbeidspartnere. I tillegg ble det gitt ut en fyldig årsberetning om faglig virksomhet, samlingsforvaltning og formidling i tillegg til oversikter for økonomi, besøkstall, gaver og innkjøp. Årbøkene og spesielt årsberetningene er i dag viktige kilder til museets historie.

Og slik fortsatte det til Universitetet i Bergen  ble opprettet i 1946 og museet som egen institusjon opphørte i 1948. I den siste utgaven, utgitt i 1949, er Bergens Museum skiftet ut med Universitetet i Bergen noe som sikkert var svært høyt verdsatt av museets ansatte som hadde jobbet for universitetssaken i mange, mange år.

I årene som fulgte var den museale virksomheten en del av de nye fakultetene og instituttene ved UiB og inngikk i de årsmeldinger som universitetet publiserte.

Etter en større utredning om museumsvirksomheten ved UiB, ble det igjen etablert en egen institusjon – Bergen museum – fra og med 1993 og i 1995 startet det nye museet opp tradisjonen fra tidligere tider med en egen Årbok. Boken ble lansert 25. april som er stiftelsesdagen for Bergens Museum i 1825. I motsetning til den tidligere årboken som inneholdt vitenskapelige artikler, la museet nå vekt på korte populærvitenskapelige artikler samt en beretning om museets virksomhet.

2006-utgaven var den siste med en trykket årsberetning – den ble fra 2007 digital. Årboken ble en ren publikasjon for populærvitenskapelige artikler for museets ansatte og inviterte forfattere som passet inn i den tematikken som redaksjonen valgte for de ulike utgavene. Fra 2019 fikk publikasjonen nytt format og design.

 

 

 

 

Den 25 april 1996 (på museets stiftelsesdag 171 år tidligere) kom årboken for 1995 ut og markerte en ny tid for det nyetablerte museet Bergen museum. Boken inneholdt nå kun populærvitenskapelige artikler i tillegg til årsberetninger fra museets ulike avdelinger.

 

 

Fra 2019 har årboken hatt nytt design tilpasset den grafiske formen som ble valgt i forbindelse med rehabiliteringen av Muséplassen 3 og de nye utstillingene i perioden 2016-2019. De siste 9 årene har årboken hatt et overordnet tema, definert av en redaksjon.