Over: Xylografi av W. Waldor etter maleri av Edvard Skari.
– Endre Willassen –
«Naar en Nation samler sig om et stort Foretagende…».
Slik innleder G.O. Sars beskrivelsen av «Atlanterhavsexpeditionen» i mainummeret av «Naturen» i 1877. Formuleringen antyder at «Den Norske Nordhavs-ekspedisjon» ikke bare var en storsatsing på havforskning, men også en geopolitisk erklæring, som satte navn på Norskehavet!
Bakgrunn
I 1874 søkte meteorologiprofessor Hendrik Mohn og zoologiprofessor Georg Ossian Sars i Christiania Indredepartementet om finansiering til kartlegging og utforsking av havområdene utenfor Norge. Britene hadde allerede vist vei for slike undersøkelser med sine Porcupine- og Challenger-ekspedisjoner. Stortingsmann og daværende sjef for Bergens Museum, Daniel C. Danielssen, medvirket til at prosjektet fikk finansiering fra staten. Marineskipet S/S Vøringen med mannskap ble stilt til rådighet for «Den norske Nordhavsekspedisjonen» eller som den også ble kalt, «The Norwegian North-Atlantic Deep Sea Expedition».
Prøvetaking og observasjoner
Gjennom tre tokt i sommersesongene 1876-1878 dekket ekspedisjonen havet mellom Norge, Færøyene, Island, Jan Mayen og Svalbard med prøvestasjoner. Atmosfæriske observasjoner og en lang rekke målinger og prøver av vann og bunnforhold gav mengder av data for oseanografisk forskning og for biologiske undersøkelser av artsmangfold og utbredelser.
Resultater
Sars kunne fastslå at skreien oppholder seg i nordhavet utenom gytesesongen og dette var en ny innsikt. Analysene av materialet foregikk ellers over flere år og engasjerte en rekke norske forskere. For 16 av de 28 avhandlingene som ble publisert som en rapportserie fra ekspedisjonen var forfatterne tilknyttet Bergens Museum. Det var Daniel C. Danielssen, Johan Koren, Gerhard Armauer Hansen, Hermann Friele, Ole Nordgaard, James Grieg, og Haaken H. Gran. Fridtjof Nansen deltok også i bearbeiding av zoologiske prøver i sine første år ved museet. Blant biologene i Christiania var også unge Kristine Bonnevie, som gjorde sin debut som marinbiolog med studier av sjøpunger og hydroider fra ekspedisjonen. Hun ble senere innstilt til professor ved museet, men ble i stedet tilsatt ved Universitetet i Oslo og ble Norges første kvinnelige professor.
Betydning for marin forskning
Ekspedisjonen ble et viktig pionerarbeid for oseanografisk forskning og satte standard for videre utvikling av dette fagfeltet ved Bergens Museum og andre institusjoner. Den ga ny innsikt i samspillet mellom hav og luft og fysiske prosesser som former livet i havet. Det biologiske materialet ble grunnlag for beskrivelser av mange nye arter og samlingene i museet er fortsatt viktig referanse- og studiemateriale for marinbiologisk forskning.
Kilder
G.O. Sars. Atlanterhavsexpeditionen. Naturen. Nr. 5, Mai 1877, 1. årgang – Marcus. https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1877-05.html
Den Norske Nordhavs-expedition, 1876-1878. https://www.biodiversitylibrary.org/bibliography/2168
Danielssen DC, Koren J. 1884. Zoology Asteroidea. NNE, rapport 11. https://www.biodiversitylibrary.org/item/317696#page/161/mode/1up