– Knut Rio –

I vår etnografiske samling har vi en gjenstand som har en litt underlig og brokete historie. Det er en tromme med påmalte symboler som minner om en samisk runebomme. Men er det noe som ikke stemmer her?

 

 

Vi tror dette er en tromme brukt i forbindelse med seremonier og under dans på Nordvest-Grønland tidlig på 1800-tallet.  Den er laget med en ramme av hvalbarder og har et kort skaft av massivt horn. På den ene siden er rammen overtrukket med selskinn som så er festet med sener.

Trommen skal være kommet til Bergen i 1848, byttet til museet fra Videnskabernes Selskaps Museum på Grønland. Så langt, alt vel. Men etter at trommen kom i museets eie, er det blitt sagt at den har fått påmalt figurer i rødbrun farge, trolig for å «gjøre den om» til en samisk sjamantromme – en runebomme.

Forbud mot runebommer

I forbindelse med misjonering i Finnmark ble slike forbudt å ha og å bruke for den samiske befolkningen. De ble derfor innsamlet og ofte brent av myndighetenes representanter. Men de ble også ettertraktet å ha for museer i hele Europa som et utrykk for en utdøende hedensk åndetro. I vårt museum har man derfor tenkt seg at noen ville fabrikkere en slik tromme siden de ikke hadde noen slike i samlingen. I Oslo hadde man noen eksemplar og i København likeså.

 

 

 

Friis`s tegninger

Det er interessant å merke seg at i J.A. Friis bok «Lappisk Mytologi, Eventyr og Folkesagn» fra 1871, er trommen i Bergen avtegnet som et interessant eksemplar. Her blir den altså autentifisert som en samisk tromme. I artikkelen går Friis gjennom motivene på trommen vår og kjenner igjen alle de vanlige motivene som går igjen på runebommene. De ble brukt til spådom ved at ringen under trommingen beveget seg mellom motivene og dermed formet et budskap.

 

«Presidentens vesle falskneri»

I 1953 skrev imidlertid konservator Guttorm Gjessing fra Kulturhistoriske Museum i Oslo en artikkel i serien Godbiter fra samlingene i Bergens Tidene om «presidentens vesle falskneri». Han peker på at det er noe underlig med denne trommen i Bergen, og at den er besynderlig lik på den runebommen som er avtegnet i Knud Leems kjente verk fra 1767, «Beskrivelse over Finmarkens lapper». Han nevner også at den tyske forskeren Ernst Manker kunne fortelle om et notat fra ‘President Christie’ at han hadde fått malt opp motivet etter bildet i verket til Leem. Dette virker i dag litt usannsynlig, siden vår tromme ikke ligner spesielt mye på trommen avbildet hos Leem i 1767. Det er jo også slik at trommen antagelig kom til museet i 1848, og at museets grunnlegger W.F.K. Christie jo døde i 1849, og kanskje ikke da hadde rukket å få dette gjort og lage et notat om det. Det kan jo være en forveksling – at det var hans bror Werner H. Christie som i en kortere periode også var en sentral aktør ved museet som stod bak forfalskningen.

Mangler førstehånds informasjon

Det er i det hele tatt mye som er uklart her. Og det handler i hovedsak om at vi ikke har første hånds informasjon om trommen fra 1800-tallet, hverken fra Grønland eller fra Finnmark. Det er vanskelig å påstå absolutt at trommen ikke kan være tilvirket i Finnmark, eller av folk fra Finnmark som oppholdt seg på Grønland, eller som hadde returnert fra Grønland til Finnmark og tatt i bruk trommen som sin egen. Det eneste faste holdepunktet i saken er den korte setningen i museets katalog om at museet byttet til seg trommen fra Videnskabens Selskaps Museum i 1848. Det er i det hele tatt veldig uklart og bidrar egentlig ikke til å oppklare mysteriet.