– Justin Kroesen –

 

Hvilke fortellinger kan vi lese utfra bildene på de ulike flatene på et kirkealter? Bli med til Årdal i Sogn på 1300-tallet og utforsk billedspråket.

 

 

Alterets front: frontale eller antemensale

Altarfrontalen og alterbaldakinen kom inn til museet i 1867. I midtfeltet på frontalen vises den hellige engelske abbeden Botolf, som identifiseres ved innskriften SCS: BOTOLFUS over buen. I venstre hånd holder han en krokstav, mens han gjør en velsignelsesgest med høyre hånd. Helgenen omgis av fire billedscener. I Olav den helliges martyriumsscene nede til venstre kombineres to motiver som vanligvis opptrer hver for seg: Olavs død i slaget på Stiklestad i 1030 og kongen på tronen. Feltet oppe til venstre viser Maria bebudelse, fulgt av St. Laurentius’ martyrium (oppe til høyre) og St. Katarinas martyrium (nede til høyre). Under midtfeltet står en bare delvis bevart innskrift som kan leses «THORBIG […] RONA». Dette kan dreie seg om navn på en giver.

 

Frontalen stod ved høyalteret i middelalderens Årdal stavkirke til denne ble revet og erstattet av en ny kirke i 1867. Framstillingen av Botolf på tronen sannsynliggjør at kirken, og dermed hovedalteret, var viet til denne helgenen. Kulten for Botolph var stort sett begrenset til Øst-England, men noen kirker viet til ham er kjent på den andre siden av Nordsjøen, i Danmark og Norge. Utvalget av helgener og Maria bebudelsesscene kan vise til bestemte kirkelige høytidsdager, men de kan også tolkes allment i betydningen Kristi etterfølgelse.

 

En samhørighet

Frontalen dannet det vi kaller et alter-ensemble, en samhørighet, med en malt baldakin av tre i form av et tønnevelv inntil kirken ble revet i 1867 og erstattet med et nytt bygg. En baldakin er et slags lite tempel som er plassert over alteret til å beskytte det og styrke dets visuelle tilstedeværelse i kirkerommet. I hvelvingens midtparti gjengis Kristus på tronen, omgitt av de fire vingede dyr som symboliserer evangelistene: et menneske for Matteus, en løve for Markus, en okse for Lukas, og en ørn for Johannes.

 

 

Til venstre for Kristus ser man jomfru Maria med barnet på tronen, der hun gir en grein til St. Margareta av Antiokia, som overvinner dragen. På Kristi høyre side avbildes korsfestelsen med Maria og Johannes, flankert av apostlene Peter og Paulus, som er gjenkjennelige gjennom sine attributer, en nøkkel (Peter) og et sverd (Paul). I et brev som ble skrevet før kirken ble revet, og som nå finnes i museumsarkivet, framgår det at tønnehvelvingen befant seg som baldakin over høyalteret i koret, der det var festet til stavene som sto rundt høyalteret.

 

Tak til pryd og beskyttelse: baldakin

Baldakiner av tre og stein over høyalteret var utbredt i Europa i middelalderen, men utenfor Italia og Adriaterhavskysten er få eksemplarer bevart. De fleste har trolig vært av stein. Baldakinen fra Årdal, samt en i Torpo stavkirke i Hallingdal og en sidealterbaldakin i Hopperstad i Sogn er de eneste bevarte trebaldakinene i Nord-Europa, men spor i flere stavkirker tyder på en større utbredelse. I funksjon og ikonografi kan baldakinen fra Årdal sammenlignes med de flate takene på trebaldakiner som er bevart fra Tavèrnoles og Tost i Catalonia (Spania), som er nå i Museu Nacional d’Art de Catalunya i Barcelona. Disse malte takene viser også Majestas Domini i midten.

Maleren som dekorerte baldakinen fra Årdal var ingen stor kunstner, men han visste å formidle religiøst innhold på en direkte og livlig måte. Ikonografien i alle de nevnte baldakinene innrammet og kommenterte på visuelt vis messene som presten feiret ved høyalteret. Ifølge katolsk teologi blir Kristi offer som forløsningsgjerning fornyet ved hver nattverdsfeiring, der Kristus er til stede i brød og vin (Realis Praesentia, også kallet Transsubstansiasjon). Når presten hevet hostien og nattverdskalken førte dette på optisk vis til en slags sammensmeltning av den jordiske og den himmelske liturgi.

 

Detaljer:

Frontale
Norge, ca. 1325, fra Årdal i Sogn, på museet siden 1867
Furutre, malt, H 90,5 x B 166 x D 3 cm, inv. nr. MA 128

Baldakin
Norge, 1275-1300, fra Årdal i Sogn, på museet siden 1867
Furutre, malt, H 115 x B 250 x D 151,5 cm, inv. nr. MA 131