– Justin Kroesen –

 

Portalene fra Stedje stavkirke i Sogn dateres til ca.|1189, og tilhørte en kirke som ble revet i 1867. Utskjæringene plasser den i stiltypen som kalles Sogn-Valdres II, som var utbredt i dette området. Generelt har dekorasjonene i de utskårne portalene fra norske stavkirker flere fellestrekk med 1100-tallets steinarkitektur i Vest- og Sentral-Europa, som for eksempel Ely i England, Mainz i Tyskland og Pavia i Italia. Men mens strukturen og ornamenteringen i de norske stavkirkeportalene i stor grad var basert på europeiske forbilder, ble de dekorative mønstrene kombinert med eldre nordiske tradisjoner.

 

 

Den udekorerte basen av den første portalen (Stedje I) har en palmettfrise øverst. Over den dukker dyrehoder i profil opp på hver side av døråpningen, like ved siden av halvsøylene. Fra dyrenes munn vokser hovedstammene, som slynger seg over hele portalens overflate. Fra dem vokser det frem et komplisert mønster av sammenslyngende greiner i ranker som deler seg i innadgående og utadgående spiraler. Alle rankene ender i blader med tre fliker. Mellom spiralene er det drager som ser ut til å bite i greinene. På nivå med den rikt dekorerte buen, som støttes av sylindriske kapitéler, reiser to drager seg. Halene deres er integrert i dekorasjonene på dørvangene. De lange halsene deres hviler på buen, og med åpen munn biter de en krans som dekker et sentralt plassert dyr som har klørne sine i toppen av arkivolten. Dragevingene når opp til øverste kant av gesimsen. Planteornamentene dekorerer også overflatene til halvsøylene, kapitélene og buen.

 

 

Fra Stedje stavkirke kommer, i tillegg til den forrige portalen, en andre portal, som kalles Stedje II. I de dekorative motivene på denne portalen kan man se flere paralleller med Stedje I. Over den udekorerte basen står en palmettfrise under dyrehoder gjengitt i profil. Dekorasjonene fortsetter i form av et spiralmønster opp til kapitélene. Over buen står to drager mot hverandre, i likhet med på Stedje I.

 

 

Blant alle bevarte stavkirkeportalene i Norge skiller eksemplarene fra Stedje seg ut med sin store størrelse. Portalenes opprinnelige plassering er ukjent. Stedje II har en bredere døråpning, og kan derfor kanskje identifiseres som kirkens hovedportal i vest. Stedje I har noe rikere dekorasjoner, noe som kan tyde på at det var presteinngangen i koret.

 

 

Fra samme kirken er også bevart den nederste delen av en stav. I 80 cm høyde er det risset inn en runeinnskrift: «Þenna staf gaf Sigríðr á Hv[áli f]yrir sálu Arndórs ok sér til miskunnar» («Denne staven ga Sigrid på Kvåle for Arndors sjel og seg til miskunn»). Fra Sverres saga kjenner vi en Arnþórr som bodde på gården Kvåle, ikke langt fra kirken på Stedje. Ifølge sagaen ledet han under borgerkrigstiden sogningene i et opprør mot kong Sverre Sigurdssons sysselmann vinteren 1183-1184. Dette opprøret førte til slaget ved Fimreite i Sognefjorden i juni 1184, da alle gårdene i området ble brent og bare kirken ble skånet. Lorentz Dietrichson gikk ut fra at Arnþórr fra sagaen var den samme som den i innskriften. Arnþórr må ha dødd før slaget, siden sagaen ikke nevner ham i sammenheng med det. Av det kan man slutte seg til at kirken må ha stått ferdig før juni 1184.

 

 

Runologene Magnus Olsen og Oluf Rygh betviler denne teorien og foreslår i stedet at innskriften refererer til et annet familiemedlem med samme navn. De baserer seg på en tidligere datering av kirken og argumenterer for at sagatekstene ville ha nevnt fullføringen av kirken. Ut fra stilen på runene kan innskriften likevel ikke dateres før 1160-1175 e.Kr. Uansett gir innskriften et sjeldent innblikk i middelalderens fromhetspraksis og byggingen av en stavkirke som fellesprosjekt i menigheten. Lignende fremstillinger av felles byggeprosjekter finnes for eksempel i Auvergne (Frankrike), hvor flere kirker fra 1100-tallet har kapitéler med fremstillinger av lekfolk som viser sine søyler.

 

Detaljer:

Portal Stedje I
Norge, ca. 1180, fra Stedje i Sogn, på museet siden 1867
Furu, H 424 x B 204 x D 17 cm, inv. nr. MA 123a-c

Portal Stedje II
Norge, ca. 1180, fra Stedje i Sogn, på museet siden 1867
Furu, H 425 x B 186 x D 15,5 cm, inv. nr. MA 122a-c

Stav
Norge, ca. 1180, fra Stedje i Sogn, på museet siden 1867
Furu, H 157 cm, diameter 54 cm, inv. nr. MA 125 (stav)