– Siri Skretting Jansen –

 

Sjøliljer har et nokså misvisende navn for de er ikke planter slik navnet kanskje henspiller på, men dyr som lever i relativt dype marine farvann. Fossile sjøliljer er vanlig å finne i sedimentære bergarter fra de geologiske periodene ordovicium og silur for 485-419 millioner år siden. Man finner fossile sjøliljer helt frem til slutten av kritt for rundt 65 millioner år siden. Det var en vanlig oppfatning at disse pigghudene, som er i slekt med dyr som sjøstjerner, kråkeboller og sjøpølser, var utdødd helt til Georg Ossian Sars (1837-1927) fant det første levende eksemplaret i 1864.

 

 

 

Far og sønn Sars

Unge G. O. Sars startet i januar 1864 som fiskeristipendiat og allerede samme vinter drev han med undersøkelser av torsk- og skreifiske i Lofoten. Det var i denne forbindelse han fant flere eksemplarer av en merkelig, ganske liten, stilket sjølilje på rundt 550 meters dyp under bunnskraping utenfor øygruppen Skrova. En stilket sjølilje sitter fast til bunnen i motsetning til sjøliljer som kun har lang stilk i et ungt stadium.

 

 

Hans far, presten Michael Sars (1805-1869), var en særdeles dyktig zoolog og det var han som beskrev sjøliljen sønnen hadde fått i trålen. Han gav den navnet Rhizocrinus lofotensis – et navn som fortsatt er gjeldende. De første tegningene av sjøliljen ble laget av Sars junior.

Da funnet av sjøliljen ble publisert i 1868, vakte det stor internasjonal oppmerksomhet i den vitenskapelige verden. Man hadde funnet et «levende fossil»!

 

 

Brattstrøms beskrivelse

Professor i zoologi Hans Brattstrøm beskrev funnet av «den utdødde sjøliljen» i en artikkel fra serien Godbit fra samlingene i Bergens Tidende (BT) i 1953 på følgende måte:

«Om dette skrev den eldre Sars til en god ven: ‘Det mærkværdigste av Alt, hvad der er opdaget i de senere Aar, er dog en, ligeledes av min Søn ved Lofoten funden særegen Pentacriform . . .  Jeg har tilbragt flere Uger med at undersøge, beskrive og tegne dette mærkelige Dyr, som jeg foreløpig har kaldt Rhizocrinus lofotensis . . .  Du kan tænke Dig hvor spændt jeg maa være paa at erfare noget Mere om dette Dyrs videre Udvikling og endelige Form. Jeg nærer dog noget Haab derom ved min Søn, som . . . atter skal bereise Lofoten. Jeg har, Gud være lovet, megen Glæde av denne Søn’».

 

 

Det fikk han jo rett i, for G. O. Sars ble en meget anerkjent zoolog, tegner og professor ved Universitetet i Oslo. Et søk på nettet for Rhizocrinus lofotensis tar deg til mange ulike vitenskapelige tidsskrifter, gamle og nye, hvor både M. Sars og G. O. Sars betydning for internasjonal havforskning og undersøkelser av dyphavet, trekkes frem.

Michael Sars var i mange år tett koblet til Bergens Museum. I tiden hvor han var prest på Manger, samarbeidet han tett med museets menn og publiserte sammen med Johan Koren og D. C. Danielsen. Da museet fikk sitt første mikroskop, ble det i de første årene utlånt til Sars som hadde sin egen biologiske stasjon på prestegården på Manger. Det er hevdet at dette må være en av de første stasjonene i verden. I 1850 ble M. Sars valgt inn i museets styre, et verv han hadde til han flyttet til Kristiania i 1854 for å gå over i en stilling som professor ved Universitetet.

 

Anskaffelsen

Museet hadde ikke et eksemplar av Rhizocrinus lofotensis i sine samlinger, men ved hjelp av apoteker Lothe fikk museet skaffet seg et eksemplar av en fossil sjølilje Pentacrinus subangularis. Dette er en art som blir mye større enn sjøstjernen fra Lofoten med en stilk på rundt 225 cm. Den egnet seg godt til formidling av disse spesielle dyrene og har vært utstilt i «alle år». Den står nå i 1. etasje ved inngangen til utstillingen Det ukjente landet – dyphavet.

Det har ikke lyktes å finne ut hvilket år den fossile sjøliljen ble innkjøpt til museet, men det er mest sannsynlig etter at apoteker Lothe ble medlem av museets styre i 1895 og etter at de geologiske utstillingene åpnet i nye lokaler da museumsbygget ble utvidet med 2 sidefløyer i 1898.

I dag har museet 2 eksemplarer av Lofotsjøliljen Rhizocrinus lofotensis i sine samlinger. Ifølge Artsdatabanken er Lofotsjøliljen i dag en livskraftig art i norske farvann.