1859 Darwinismen kom til Bergen

– Endre Willassen –

Midt i 1800-åra kom det ut ei bok av engelskmannen Charles Darwin med den fulle tittelen «On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life». Boka fikk stor påvirkning på forskning og kunnskap, også ved Bergens Museum. 

 

Den unge Gerhard Armauer Hansen. Foto: F.J.G. Klem. Universitetsbiblioteket i Bergen.

 

Det var i 1859 at det kom ei bok av engelsmannen Darwin: «Upphavet til dyre- og planteslagi». «Ho vende upp ner paa alle dei tankar, folk fyrr hadde um korleis dyr og vokstrar hadde kome til.» Slikt kan en lese i G. Armauer Hansens nynorskversjon av boka han første gang publiserte i 1886 på datidens bokmål (1, 2).

 

En spesiell bryllupssang

Da dr. Gerhard Armauer Hansen giftet seg med sjefens datter, Fanny Danielssen, den 7. januar i 1873, ble det sunget en spesiell bryllupssang. Et av versene, med noe utfordrende rytmikk lyder slik:

Darwins Theori vi kjender,
– – bliv nu blot ei bang!
Armau’r-Navnet jeg blot mener
har jo tydsk Accent,
og det Navn fra Mødre-Slægten
ham nok gav German-Respecten;
thi i ”Wissenschaften” hildet
blev han: – tydsk ”gebildet”.(3)

Det handler utvilsomt om brudgommen og det er særlig to forhold ved han som uttrykkes i dette verset. For det første antydes det at han har kjennskap til Darwins teori. For det andre antydes det at hans dannelse er preget av tysk vitenskap. Tilsynelatende er det en dekkende henvisning til historien om at det var gjennom tysk lesning at Armauer Hansen fikk kjennskap til Darwins evolusjonsteori for første gang. I 1870 var Hansen på Max Schultz laboratorium i Bonn for å lære mikroskopering av ulike vevstyper. Da Frankrike erklærte krig mot Preussen, forflyttet Hansen seg til Wien. Det var der han fikk kjøpt Ernst Haeckels bok, «Natürliche Schöpfungsgeschichte», med den lange undertittelen, som på norsk ville lyde omtrent slik: «Populærvitenskapelige forelesninger om utviklingslæren generelt og spesielt den til Darwin, Goethe og Lamarck». Hansen skal ha blitt oppslukt av Haeckels bok, og blitt svært forbauset over at han aldri hadde hørt om Darwin mens han studerte medisin i Christiania (4).

 

Ernst Haeckel’s tegning av enbryoet utvikling hos salamander og kanin. Ill.: Ernst Haeckel.

 

«Avstammingsteorien»

Etter hjemkomsten til Bergen publiserte Hansen artikler om Darwinisme i lokalpressen. I 1886 fikk han publisert den første utgivelsen av boken «Afstamningstheorien, eller Darwinismen kortfattet fremstillet, med to tavler» (5). Det skulle gå enda fire år før Darwins «On the Origin of the Species» ble oversatt til norsk (6, 7). Dette var en uvanlig sein reaksjon på en engelsk bestselger, som for lengst hadde blitt oversatt til mange andre europeiske språk.

Men darwinismen var ikke helt ukjent i Norge, selv om ideene kanskje ikke var framtredende i medisinerstudiet. Den antatt første offentlige omtalen av «Origin of Species» ble publisert i tidsskriftet «Budstikken», der blant annet Per Chr. Asbjørnsen satt i redaksjonen. Under overskriften «Darwin’s nye Skabningslære» begynner artikkelen slik: «Alle ældre og nyere Arter af Organismer elle Skabninger nedstamme i det høieste fra et halvt Dusin Grundformer af Dyr og Planter, og disse holde fremdeles paa ustanset at omdanne sig» (8).

 

Figur fra Darwins «Origin of Species» som illustrerer prinsippet med artsdannelse ved avsplitting fra stamformer. Romertallene merker tidsintervaller der utviklingslinjer enten videreføres eller dør ut. og (Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Origin_of_Species.svg)

 

Dette prinsippet ble illustrert med den eneste figuren i «Origin» (over). Ideen om at arter hadde utviklet seg fra eldre stamformer var jo ikke en helt ny tanke. Det framgår av undertittelen til boken som inspirerte Armauer Hansen, at ideer om evolusjon allerede hadde vært i omløp blant naturvitere i mange tiår. Darwin anerkjente også slike som Geoffroy Saint-Hilaire og and Johann Goethe som forløpere for sine evolusjonsideer. Det ligger utvilsomt også et evolusjonsperspektiv i det Michael Sars publiserer i 1829, mens han er hjelpelærer på Katedralskolen. Man har ansett kunnskapen om disse dyr så viktig fordi den viser oss den dyriske organisasjon i sin opprinnelige enkelhet, animalitetens begynnelse, dens gradvise utvikling, og de forskjellige veier naturen har gått mens den strevde etter å danne mer og mer fullkomne organismer.» (9). Jeg tror Sars var inspirert av tysk tidsånd, kanskje særlig slik den ble uttrykt gjennom Lorenz Okens lærebøker i zoologi og naturfilosofi (10). Sars og Asbjørnsen var ellers gode venner, og det er klart at Sars i alle fall kjente til Darwin mot slutten av 1860-tallet.

Hva driver utviklingen?

I sitatet fra Sars ligger tilsynelatende en hentydning til en slags målstyrt kraft. Kommer den i så fall fra en innebygd driv i organismen, eller er det snakk om en naturkraft i det ytre miljøet? Darwins forslag til en mekanikk i evolusjonsprosessen er «naturlig utvalg». Evne til å håndtere ulike typer utfordringer er ulikt fordelt blant individer i samme art. Derfor overlever noen «raser», mens de med færre fordelaktige egenskaper blir tapere i «kampen for tilværelsen». Det var dette som særlig kjennetegnet Darwins utviklingsteori i forhold til tidligere ideer. I sin tidlige formidling av darwinismen er denne eksistensielle kampen et sentralt poeng for Armauer Hansen. Slike ideer hadde selvsagt et enormt potensial for fortolkninger, blant annet til det som senere kalles sosialdarwinisme og eugenikk. Den offentlige striden om «udviklingslæren» kom til å foregå på ulike fronter. Den mest synlige var selvsagt konflikten med bibelsk skapelsesberetning, en anakronisme som ennå dyrkes i noen nåtidsmytologier. Her fikk Hansen motstand, blant annet fra ortodokse grupperinger av Bergensk kulturliv, med tiltak som noen, i dagsaktuell talemåte, kanskje ville kalle «kansellering» (11). Men bevisene for evolusjon var så mange at det ble vanskelig å komme utenom det professor Lochmann i Christiania kalte «Den moderne naturanskuelse» (12).

Problemet arv

Bjørnstjerne Bjørnson, som var bergensk teaterdirektør et par år, hadde skrevet nasjonalsangen det året første utgaven av «Origin» ble utsolgt i England. Som dr. Hansen, ble han også begeistret for darwinismen. Likevel havnet han etter hvert i skarpe debatter med Hansen. Bjørnson var nemlig urokkelig i troen på at visse sanseopplevelser og miljøinntrykk kan overføres fra mor til foster. Hans anekdotiske «bevis» sto faktisk ikke lang unna gammel folketro, slike årsaksforklaringer som, for eksempel, antok at ganespalte («hareskår») skyldes at mor har sett en hare under graviditeten. I Lamarcks evolusjonsteori var det rom for at egenskaper man tilegner seg i et livsløp blir bygget inn i arvematerialet og overføres til avkommet. Darwinismen og fortolkingen av Darwin var heller ikke fri for slike ideer. Selv om arvemateriale og arvemekanismer var ganske ukjent på denne tiden, var Hansen trygg på at det ikke var vitenskapelig hold i Bjørnsons historier. Da August Weissman, etter eksperimenter med avklippede musehaler, hevdet at det bare er kjønnsceller, ikke kroppsceller som kan videreføre arv, ble slike «lamarckistiske» ideer sterkt svekket.

Direksjonen ved museet. Jørgen Brunchorst, Gerhard Armauer Hansen, Fritjof Nansen, Daniel Corneius Danielsen og Herman Friele.

Evolusjonsteori ved Bergens Museum

Armauer Hansen hadde utvilsom påvirket utviklingen ved museet, der særlig nye generasjoner medarbeiderne framsto som «evolusjonister», blant annet Holmboe, Brunchorst, Appellöf, og Nansen. Men samarbeidet med G.O. Sars og andre evolusjonister i Kristiania var nok også forsterkende i så måte. En viss mengde Haeckelsk ånd var dessuten importert med gjesteforskere og studenter ved Biologisk Stasjon. Det framgår av flere artikler i Naturen at «utviklingslære» blir et underliggende perspektiv for forskning og formidling ved museet i tiårene rundt århundreskiftet. Jørgen Brunchorst argumenterer for eksempel under tittelen «Udvikling eller skabelse?» at tvil om Darwins forslag til evolusjonens «mekanisme» ikke rettferdiggjør evolusjon som naturhistorisk faktum (12).

Gerhard Armauer Hansen ved mikroskopet i Naturhistorisk museum, bygget som stod ferdig i 1865.

 

Kilder

  1. Armauer Hansen. Utviklingslæra eller Darwinismen. Norigs Ungdomslag og Student-maallaget, Oslo, 1909, s. 5.
  2. Armauer Hansen. Afstamningstheorien eller Darwinismen kortfattet fremstillet. Med to tavler. Ed.B. Giertsens Forlag, Bergen,1886. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061508069?page=3
  3. Bergen Offentlige Bibliotek. https://www.bergen.folkebibl.no/lokalhistorie/hansen.html
  4. M. Vogelsang. Gerhart Henrik Armauer Hansen. Leprabacillens oppdager. Hans liv og livsverk. Gyldendal, Oslo, 1968. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051004037?page=5
  5. Armauer Hansen. Afstamningstheorien eller Darwinismen kortfattet fremstillet. Med to tavler. Bergen, Ed.B. Giertsens Forlag, 1886. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061508069?page=3
  6. On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life. https://darwin-online.org.uk/content/frameset?itemID=F373&viewtype=text&pageseq=1
  7. Thore Lie. 2000, Fra The origin of species til Arternes Oprindelse. Tidsskrift for den Norske Lægeforening 120, 3714-18. https://tidsskriftet.no/2000/12/medisinsk-historie/fra-origin-species-til-arternes-oprindelse
  8. Anonym (antatt P. Chr. Asbjørnsen). 1861. Darwin’s nye Skabningslære. Budstikken, et Maanedsskrift, udgivet av Directionen i det Kongelige Selskab for Norges Vel. No-2-3, s. 65. https://www.nb.no/items/0a3eebe44faa89569cb73e26a053e316?page=0&searchText=Budstikken%201861
  9. Michael Sars. 1829. Bidrag til Söedyrenes Naturhistorie med sex illuminerede Steentryktavler. https://marcus.uib.no/instance/book/ubb-romertall-box-ii-a-2-01.html
  10. Endre Willassen.2024. Zoologi og naturfilosofi i et nytt århundre. Årbok for Universitetsmuseet I Bergen. (manus til Årbok for Universitetsmuseet I Bergen)
  11. Se D.O. Hessen og Th. Lie, 2002, 225 om kampen i Bergens Forelæsningsforening. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112606034?page=225
  12. Brunchorst 1888. Udvikling eller skabelse? Naturen 12, s. 321-329. https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1888-11.html