– Knut Rio –

 

Store deler av våre etnografiske samlinger ved museet viser direkte tilbake til «Sydhavsfarten». Dette var selve gullalderen for de norske rederne, og denne epoken i norsk historie har faktisk en særskilt nær tilknytning til Stillehavet. Og med den, kom også denne vakre linkappen fra New Zealand, men hvordan?

 

 

Helt opp til våre dager har «sydhavet» hatt en spesiell plass i nordmenns bevissthet, og de fleste av oss har hørt sjømannshistorier derfra. I andre del av det forrige århundre var norsk sjøfart i stor grad rettet kun mot Stillehavet, og norske skip var til tider nærmest alene om å seile i disse farvannene. I 1879 var Norge den tredje største sjøfartsnasjon i verden, ut fra antall skip og tonnasje, og som Johan Sverdrup sa var skipsfarten «Norges kongevei til ros og magt».

 

Baker Martens’ samling

I protokollene fra Bergens Museum er det innført at en del av gjenstandene er hjemført av baker Martens, som var proviantforvalter på den første danske hvalfangerekspedisjonen til Stillehavet. Hvalfangerskipet Concordia la ut fra København i 1839, seilte via Sør-Afrika til Australia og Tasmania og sirklet rundt New Zealand. Fra kapteinens loggbok får vi et viktig inntrykk av det internasjonale miljøet som var oppstått i New Zealand; med skuter fra mange nasjoner som møttes her, i konkurransen om å skyte flest hval. Det var imidlertid også rikelig med hval i området, og Martens’ ekspedisjon vendte hjem i 1841 fullastet med hvalolje.

 

 

Marten’ samling fra reisen er svært spennende. Blant gjenstandene er sverd og lanser som er helt umiskjennelig fra Gilbertøyene i Mikronesia. To køller er av fijiansk opphav. Et helt spesielt halssmykke med en hvaltann og et redskap for tilvirkning av barktøy er fra Hawaii. En matte flettet av linblader og denne store kappen vevd av lin er fra Chathamøyene øst i New Zealand. Alle disse stedene var havner for hvalfangerne, og Martens var tydeligvis en ivrig samler.  Nettopp Chathamøyene i New Zealand (hvor kappen kom fra) var et sted hvor hvalfangerne kunne finne gode forhold for utkoking av hvalspekket, og skipet Concordia ankret opp her flere ganger under reisen. Dette var midt i det beste fangstområdet og et ideelt sted å søke havn.

 

Et hint…

I loggboken til kapteinen  beskrives til og med en episode som gir oss et hint om Martens’ saker fra New Zealand:

«Den 1te November kom der to engelske harpunerer og 5 Nyzeelændere om bord for at hjælpe ved fiskeriet, hvorpaa de erholdt deres andel i utbyttet. De vendte senere tilbage til landet, hvor Englænderne var etablerte. De indfødte kunde og noget engelsk. Disse siste gaae om sommeren nøgne, hvorimod de om vinteren bære en art kappe, som de flette af hamp og som utvendig seer ud som den var besat med fjær og indvendig ligner en dørmaatte. Paa hoved og fødder havde de aldeles ingen bedækning.»

I en annen del av loggen skriver han følgende:

«Da de kom om bord, vare de naturligvis alle i deres nasjonale dragt, der bestod i den sædvanlige af deres flættede matte og hovedet smykket med fjær av mallemukker  og albatrosser. De ytrede strax stor lyst til at blive equiperede paa europeisk, men ønskede dog at beholde deres egen dragt, indtil deres venner og slægtninger havde forladt skibet; rimeligvis frygtede de for, at disse skulde tilvende sig broderparten af de nye klæder til en behagelig erindring om dem. Det er næmlig ikke usedvanligt at træffe de indfødte i europeiske klædningsstykker; især ser man ofte de yngste og smukkeste kvinder med uld og bomulldskjorter, halstørkleder som de havde faaet til foræring af europeiske matroser.»

 

Bytting av klær?

Som vi ser fra kapteinens detaljerte beskrivelse, ble lokale maorier engasjert i arbeid på skuten og må ha blitt gode arbeidskollegaer i dette multikulturelle arbeidsmiljøet. Kappen fra Chathamøyene kan ha vært noe som Martens har byttet til seg eller lånt av en arbeidskollega om bord. Mens Martens kanskje mottok klærne til en av de fem nyankomne sjøfolkene, så kan vi tenke oss at en av dem fikk en skjorte av ham og at det i dag et eller annet sted i New Zealand finnes en gammel skjorte etter den bergenske bakeren.