– Henrik von Achen –

I de første årene holdt Bergens Museum til i Seminarium Fredericianum på Asylplass 2. Man fikk leie salen i byggets 2. etasje med vinduer mot sør og vest, og det var her museets første utstilling fant sted den 29. – 30. mars 1826. Ganske snart ble salen for liten, og dermed kastet museet seg ut i sin første større investering. I 1831 kjøpte man huset til nylig avdøde justitiarius Klagenberg i Kaigaten. Beliggenheten var god fordi bygget lå isolert i tilfelle brann i nabolaget. Samtidig var det uheldig at huset lå så nærme Lille Lungegårdsvann fordi fukt ble et problem. Det fulgte en stor hage med huset, og i den hadde museet på et tidspunkt tenkt å stille ut runestein og gravmonumenter, men det ble aldri til noe. Det ble bestemt at trærne langs gaten ikke skulle felles, fordi de skulle fungere som brannvern og gnistfangere – og gjorde det under Bergensbrannen i 1855. 

 

 

 

Snart ble det Klagenbergske hus imidlertid for lite for museets voksende samlinger, og i mai 1838 publiserte museet et opprop til byens befolkning om å gi støtte til oppførelsen av et helt nytt bygg som tillegg. Oppfordringen var at når byens borgere så det nye museumsbygget kunne de tenke: ”Dette var vort Værk, et Kjærlighedsoffer for vort elskte Bergen”.

Den nye museumsbygningen på to etasjer ble tegnet i 1838 av stadskonduktør Ole P. Riis Høegh, og var Norges første museumsbygg bygget til nettopp dette formål. Det var en trebygning med en fasade i mur mot gaten som senere skulle få navnet Museumsgaden, som nå heter Christies gate. Bygningen var omtrent 26,5 meter lang, 10 meter bred og med en gesimshøyde på 7,5 meter, trukket tilbake fra gaten og vinkelrett på det Klagenbergske hus. I 1839 var det vesentligste av byggingen ferdig, men først i løpet av 1840 kunne bygget tas i bruk. Dette året hadde man også oppført et smalere forbindelsesbygg i to etasjer mellom de to bygningene.

 

 

En oversikt fra 1845 forteller at det i «den ældre Bÿgning» fantes «Fiske=værelset, Værelset for tørrede Fiske, Mÿnt=Værelset, Malerie=Salen, Corridoren». I nybygget fantes i øverste etasje «Petrefact=Salen, Malerie=Salen, Fugle=Salen, Fugle=Kammeret, Gangen, Rustkammeret, Oldsage=Salen», mens man i nederste etasje kunne finne «Gangen, Værelset for catholske sager, Meubel=Værelset, Malerie=Galleriet, Skelet= og Fugle=Stuen, Steen=Stuen a, Steen=Stuen b, Tempera=Malerie=Kammeret». Kort tid etter ble det innredet en «Mineral-Sal» i nybyggets øverste etasje.

Bygningene ved Lille Lungegårdsvannet ble raskt nokså overfylte, og høsten 1866 overførte museet så sine samlinger til nybygget på Nygårdshøyden. Det gamle bygget fra 1838 ble senere kjernen i Lungegårdens skole – og så i 1970 revet for å gi plass for Bergens nye rådhusblokk.