– Henrik von Achen –
Det første bind av «Urda, et norsk antiqvariskhistorisk Tidsskrift, udgivet af Directionen for det Bergenske Musæum» kom ut i Bergen i 1837. I innbydelsen av 25. april 1825, leser vi at Museet ønsket å engasjere alle som var «oplyste og for Videnskaberne og Konsterne i Almindelighed og for Historien i Særdeleshed nidkjere». Intet mindre!
Museet skulle ikke bare samle inn gjenstander fra Vestlandets kultur og natur, men også gjøre det mulig å forske på dem, og øke kunnskapen om dem. I så måte var det en naturlig følge av museets virksomhet at man etter hvert ønsket å utgi et tidsskrift som nettopp kunne løfte frem gjenstander som hittil hadde ligget «ulæste, uforstaaede og ringeagtede» – slik innbydelsen formulerte det. Museets første generalforsamling, som var i 1833, vedtok lover for museet. Her heter det i § 4 at man skulle planlegge «i et Tidsskrift at meddele Oplysninger og Forklaringer over Musæets mærkeligste Stykker», og at det om nødvendig skulle illustreres. Hensikten var å gjøre oppmerksom på et bestemt materiale og å forklare det for leserne. Illustrasjonene var litografier, levert av Georg Carl Christian Wedel Prahl i Bergen. Dessverre viste det seg at dette krevde flere ressurser med hensyn til tid og penger enn museet hadde, og andre bind av «Urda», som kom ut i Bergen først i 1842 ble også det siste.
«Urda» ble altså etablert fordi Bergens Museum fra begynnelsen tok mål av seg til å bli en vitenskapelig institusjon hvis samlinger skulle gjøres tilgjengelige for forskere. Det skulle være en institusjon der kunnskap ble produsert og formidlet. Og hva var vel bedre egnet til det enn et tidsskrift som kunne nå langt flere enn de som hadde anledning til selv å besøke museet.
I forordet til første bind av «Urda» fant museets direksjon det ønskelig å «kunde gjennem Trykken faae bekjendtgjort enkelte Afhandlinger eller Notitser angaaende antiqvariske Gjenstande, som enten opbevares i Musæet, eller som nogen Oldtidens velynder andensteds i Landet havde havt Leilighed til at gjøre sig nøie bekjendt med».
Urda var altså ikke bare et tidsskrift til formidling av museets samlinger, men et tidsskrift til generell formidling av historisk kunnskap. Typisk for et vitenskapelig tidsskrift utgitt av et museum, at utgangspunktet var gjenstander, det vil si materiell kultur. Artikler som ble skrevet til «Urda» ble lest høyt for museets direksjon, og man besluttet så hvilke forandringer som eventuelt burde gjøres før artikkelen kunne utgis. Man kan kanskje si at det var datidens «fagfellevurdering» før noen var formelt utdannet innen fag som numismatikk, arkeologi, kunsthistorie eller etnografi.