– Vidar Edland –

 

Året var 1828 og Norges grunnlov var 14 år gammel. Like gammel var vår nye union med Sverige, som hadde krevd Norge i krigsbytte etter at Danmark-Norge kom tapende ut av Napoleonskrigene på fransk side. Bergens nyetablerte museum mottok store mengder gaver til samlingene, også fra handelsmannen Gerhard Stub. Blant mye annet hadde han  donert «en ægyptisk Mumie, udmerket zirlig og meget vel conserveret». Dette var Teshemin, prestedatteren med én tann og vond fot.

 

 

Verden utenfor

Da mumien ankom Bergen i 1828, hadde Bergens Museum (i dag Universitetsmuseet i Bergen) blitt grunnlagt bare tre år tidligere, og den systematiske innsamlingen av fornminner, naturvitenskaplige eksemplar og kuriosa til museet hadde knappest nok begynt.

Ute i Europa hadde Egyptfeberen allerede rast siden opplysningstiden (1688-1789), men skjøt for alvor fart etter at den franske filologen, Jean-François Champollion løste hieroglyfkoden i 1822. Tekster fra egyptiske tempelvegger og papyruser hadde til da stått stumme i over 1400 år, men kunne nå endelig oversettes og leses. Oldtidens Egypt ble raskt samtidens store snakkis og alle muséer med respekt for seg selv bare måtte ha egyptiske gjenstander i sine samlinger, og da aller helst mumier!

 

 

Rike gaver til et nytt museum

Store mengder gaver ble på denne tiden donert til Bergens nyetablerte museum, og i lokalavisen Bergens Adresse-contoirs Efterretning kunne man onsdag 30. januar 1828 lese at handelsmannen Gerhard Stub hadde donert tre kasser med gaver til Bergen Museum, deriblant «en ægyptisk Mumie, udmerket zirlig og meget vel conserveret». Teshemin var ankommet Bergen.

 

 

Så hvem var nå denne Teshemin?

Ut fra kistestilen vet vi at hun levde og døde under Senepoken i det gamle Egypt, ca. mellom 525 og 350 fvt. Senepoken var en opprivende tid, hvor blant annet Perserriket i to perioder hersket over Egypt, under det 27. og det 31. dynastiet. Men Teshemin tilhørte ikke den utenlandske herskerklassen; nei, hennes navn, kiste og kistetekster viser at hun var egyptættet, og stolt av det.

Med sin kostbart dekorerte kiste og omhyggelige balsamering var Teshemin åpenbart en overklassekvinne. Fragmenter av skjell, perler, potteskår, og fine tekstiler funnet i kisten viser at hun også ble begravd med betydelig gravgods. Dette gravgodset ble senere frarøvet henne, enten tilbake i antikken eller under utgravning og den lange utfarten til Bergen. Hun levde et langt liv, men skjelettet – som ble CT-skannet ved Haukeland Universitetssykehus i 2009 – avdekker hennes mange helseplager. Krokrygget var hun, og nærmest tannløs, og hennes venstre kne stygt skadet; i årevis har den gamle konen vaklet rundt med dårlige helede benbrudd og både kneskål og leggbein ute av stilling. Au!

 

Tekstene

Hieroglyfteksten på kisten omhandler offerformularer og vignettsener fra dødeboken, men forteller også om Teshemins familie. Det sies ingenting om hvor i Egypt hun levde eller ble begravet, men navnene til Teshemin og faren gir kanskje en pekepinn:

Faren het Petemehit, som kan oversettes til «Mehyts gave»; Mehyt var en løvegudinne særlig tilbedt i sør, med sine to viktigste kultsentre noen mil nord og sør for dagens Luxor.

Moren het Peshrinetri, eller «Hennes herre er gudommelig»; her får vi ingen ledetråder.

 

Navnet

Teshemins eget navn betyr «Mins datter»; Min var en sentral fruktbarhetsgud, også han med viktige kultsentre nord og sør for Luxor. Ellers nevner kisteteksten ikke noe om hvorvidt Teshemin var gift eller hadde barn, så muligens levde hun sitt liv i tempeltjeneste eller kanskje var hun utfruktbar?

Med forseggjort mumifisering og kraftfulle beskyttelsesformularer håpet Teshemin på et godt liv etter døden. Sentralt var det å bli husket og ens navn fremsagt etter sin bortgang. Men som de fleste mennesker ble Teshemin til slutt glemt av sine etterkommere… helt til nå vi endelig igjen sier hennes navn – Teshemin! Så, omsider har den skrøpelige gamle damen fått et eksklusivt etterliv, for selv de færreste mennesker fra det gamle Egypts øverste samfunnssjikt kan skryte av å bli omtalt hele 2000 år etter sin død!

Ja, og ikke nok med det, men i snart 200 år har Teshemin sågar vært bergenser!

 

Kilder:

Storaas, Frode, «Livet i det gamle Egypt». Fra Årbok for Bergen Museum 2002, 2002.

Lorentzen, Marie-Louise, «På liv och död- gammalegyptisk konst och kultur kring döden». Fra Årbok for Bergen Museum 2002, 2002.

Steiner, Pål, «Regenerasjon som ikonografisk tema i Egyptsamlingen». Fra Årbok for Bergen Museum 2002, 2002.

Steiner, Pål, «Egyptiske amuletter i Bergen Museum: symbol og funksjon». Fra Årbok for Bergen Museum 2002, 2002.

Storaas, Frode, «Evig liv – men ikkje heilt fredleg». Fra Årbok for Bergen Museum 2009, 2009.

Lukešová, Hana, «Ny utgraving av 2000 år gamle tekstiler». Fra Årbok for Bergen Museum 2009, 2009.

Kristoffersen, Kari Klæboe, «Det gamle Egypt – publikumsmagnet siden antikken». Fra Årbok for Bergen Museum 2009, 2009.

Kristoffersen, Kari Klæboe, Digital fortelling. Om Mumien Teshemmin: https://um.uib.no/nettutstillinger/mumie/teshemmin_no.mp4

 

Røssaak, Tor Egil, «UiB feilinformerer om donator». Fra På Høyden, 2013. (https://pahoyden.khrono.no/debatt/uib-feilinformerer-om-donator/388701)

Edland, Vidar, Av-sløret Visdom: Egyptisme i den nyreligiøse blomstringen under siste halvdel av 1800-tallet. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen, 2005.

FOR MER INFORMASJON:

Universitetsmuseet i Bergens digitale egyptutstilling – Evig Liv i det Gamle Egypt: https://um.uib.no/nettutstillinger/mumie/index.html

Mummipedia Wiki – Teshemmin: https://mummipedia.fandom.com/wiki/Teshemmin