– Knut Rio –

Da Stiftamtmann Christie gikk ut med invitasjonen til et nytt museum i Bergen i april 1825, var det hans intensjon å samle inn oldsaker og kunst, også fra eksotiske sivilisasjoner. Han trakk veksler på et stort nettverk av norske handelsreisende, misjonærer, migranter og oppdagere som kunne sende ham det han ønsket seg ute fra det store utland. I 1848, ett år før hans død, skrev Christie en første oversikt over samlingen fra de fremmede verdensdeler.

 

 

Som en oppsummering skriver Christie at:

«Med hensyn til gjenstandenes ringe antal synes denne samling vel at være ubetydelig, men naar man ser hen til museets innskrenkede resourser, til Bergens isolerede beliggenhet, til den ringe samferdsel denne stad og det hele rige har med fremmede verdensdele, og til den deraf oppstaaende vanskelighed af at erholde gjenstande af dette slags, maa det vel erkjendes, at samlingen er større end den kunne ventes at være, og at den i al fald, kan betragtes som et efter omstændighederne vellykket grundlag for vordende ethnographisk samling».  

Modell av en pagode

Denne modellen av en kinesisk pagode eller tempel er angivelig den aller første ervervelsen museet gjorde etter opprettelsen i 1825. Pagoder var opprinnelig buddistiske templer i Øst-Asia. Denne pagoden er et åttekantet tårn med åtte nivå eller etasjer, skåret ut av rødlig stein. Den er innskrevet som en gave på det første møtet i «Directionen for Museet i Bergen» og publisert i avisen De Bergenske Adresse-Contoirs Efterretninger den 8. juni 1825, som «et orientalsk bedehus af alabast».

 

 

En gave

Dette var en gave til det nye museet fra kjøpmann, klokker og bokhandler Thorstein Hallager (1784-1853). Han var tidlig ute i Bergen med utleie av bøker i sin forretning ved Domkirken i Bergen, og dette omtales som den første ordentlige bokhandel i Bergen. Vi vet dessverre ikke mer om hvordan denne modellen kom Hallager i hende, men som kjøpmann kom han nok i kontakt med mange eksotiske handelsvarer og akkurat kinesiske pagodemodeller var det mye av på det internasjonale markedet.  Britene var på dette tidspunktet i ferd med å bryte gjennom i det kinesiske markedet, og kinesiske varer hadde blitt et vanlig syn i Europa.