2022 Hai på steinalderboplassen

Over: Tann fra håbrann funnet på steinalderboplassen på Nerlandsøy. Foto: Leif Inge Åstveit, Universitetsmuseet i Bergen.

 

– Nicolas Straube og Leif Inge Åstveit –

 

I Kvalsund på Nerlandsøy på Sunnmøre ble det funnet en boplass fra midten av yngre steinalder rundt 3000-2350 f.Kr. Den gav spektakulære funn med dekorerte skiferspisser, økser, ravknapp, men ikke minst haitenner fra håbrann. Det ble funnet 154 tenner på boplassen. 

 

Håbrann. Foto: Nicolas Straube, Universitetsmuseet i Bergen.

 

En truet art

Håbrann (Lamna nasus) er en relativt stor hai som kan bli opptil tre meter lang, og veie 200 kilo.

Håbrannens lange reproduksjonstid og få avkom gjør arten er spesielt sårbar for overfiske, og arten er i dag vurdert som globalt sårbar på IUCN (International Union for Conservation of Nature) sin liste over truede arter, og er regulert i vedlegg II av konvensjonen om internasjonal handel med truede arter, vill fauna og flora (CITES).

 

Thorolv Rasmussens tegning av håbrann og foster brukt i bokverket «Havet og våre fisker» fra 1960. Illustrasjon: Thorolv Rasmussen.

 

Selv om håbrannen er fredet, tas den ofte som bifangst ved annet fiske. Håbrannenes vandringsmønster og oppvekstområder er relativt dårlig kartlagt, men norskekysten og dens fjorder er ressursrike og har gitt ly fra større rovdyr, dette kan derfor ha vært et viktig yngle- og oppvekstområde for håbrann.

 

Tenner fra håbrann. Foto: Jürgen Pollerspöck, shark-references.com

 

 

Funnet på en steinalderboplass

Fra den arkeologiske utgravingen på Kvalsund på Nerlandsøy har vi håndfaste bevis på at håbrann ikke bare var til stede, men også ble jaktet på av mennesker allerede for 5000 år siden.

 

Tann av håbrann i midten og to fragmenter av bein funnet i soldet under graving på Kvalsund på Nerlandsøy. Foto: Leif Inge Åstveit, Universitetsmuseet i Bergen.

 

En tann av håbrann og flint funnet i soldet under graving på Kvalsund på Nerlandsøy. Foto: Leif Inge Åstveit, Universitetsmuseet i Bergen.

 

En foreløpig analyse av tennene tyder på at de kommer fra relativt små, unge individer. Videre tyder våre analyser på at flere av tennene kan ha blitt brukt som verktøy, sannsynligvis en form for nål eller syl. Jakten på håbrann viser en hittil ukjent side ved steinaldersamfunnet i Vest-Norge. Fangst av så store dyr krever tilpasset redskap og båter, samt nok folk til å håndtere fangsten. Dette funnet underbygger samtidig de eldre hypotesene om at jakt på storvilt, både på land og til sjøs, var spesielt viktig i denne delen av yngre steinalder.

 

 

Fangsten på Nerlandsøy kan ha liknet på fangst av marine pattedyr i eldre tid. Sommerboplass for inuitt-gruppe ved Cape Lisburne i Alaska. Foto: Edvard William Nelson, 1881. Copyright: National Anthropological Archives, Smithsonian Institution.

Kilder:

Film: https://www.uib.no/kulturhistorie/148027/haijegerne-p%C3%A5-nerlands%C3%B8ya

Bilde: https://sova.si.edu/record/naa.photolot.24/ref14707?s=0&n=10&t=K&q=*&i=0